Verdensøkonomien mister ytterligere litt fart i år, konkluderer økonomene i DNB Markets i meglerhusets ferske prognoserapport «Økonomiske utsikter» som ble lagt frem onsdag.
Etter en samlet vekst i verdiskapningen i verden på 3,4 prosent i 2014, falt den ned mot tre prosent ifjor og kommer til å bli enda en tidel lavere i år, spår sjeføkonom Øystein Dørum og de andre økonomene i meglerhuset.
- Verdensøkonomien holder grei marsjfart, understreker Dørum i rapporten.
- Men veksten er skjevt fordelt. Vekstøkonomiene vokser nå tre ganger så raskt som industrilandene, legger han til.
- Les mer om rapporten: DNB Markets: Slik blir norsk økonomi de neste årene
Tydelig todeling
Meglerhuset anslår at verdiskapningen i fremvoksende økonomier vil vokse med fire prosent i år, mot en vekst på moderate 1,4 prosent i industrilandene. Denne tendensen kommer også til å fortsette i årene som kommer, ifølge meglerhusets prognoser.
- Snart åtte år etter finanskrisen er industrilandene samlet sett fortsatt preget av ledig kapasitet, lav prisvekst og historisk lave renter. Dette farger også det politiske landskapet, som fremstår mer og mer fragmentert.
Dørum peker på at utfallet av den britiske folkeavstemningen tidligere i år er et bilde på dette.
- Brexit var et arbeidsuhell, men samtidig et uttrykk for en økende folkelig frustrasjon i mange land, en frustrasjon som kan sende globaliseringen i revers. Økende ulikhet er en del av det samme bildet, skriver Dørum.
- Vårt hovedsyn er imidlertid fortsatt at globaliseringen, med tilhørende sterk vekst i vekstøkonomiene, vil fortsette.
Ni farer
Men «mye kan fortsatt gå galt», konstaterer sjeføkonomen og lister opp ni faremomenter:
Kina: Ifølge Dørum representerer fortsatt utviklingen i Kina den største risikoen for verden økonomisk sett.
Sjeføkonomen peker på at kombinasjonen av høy gjeld og lavere inntjening i bedriftene vil dempe bedriftsinvesteringene, samtidig som bankenes tap vil fortsette å øke. Myndighetene vil vil kunne gripe inn ved å oppkapitalisere bankene og ved å øke investeringene gjennom statsbedriftene for å holde veksten oppe.
- Risikoen for bankkrise er ikke ubetydelig, men vi tror at myndighetene har kapasitet til å forhindre at dette skjer i løpet av de neste årene, skriver Dørum.
Veksten i industrilandene kan skuffe ytterligere: Selv om DNB Markets har nedjustert veksten i industrilandene sammenlignet med prognosen ved inngangen til året, ser meglerhusets økonomer for seg muligheten for enda lavere vekst.
- En åpenbar risikofaktor er derfor at veksten i industrilandene kan fortsette å skuffe, ved at manglende investeringslyst og/eller innovasjons- eller reformvilje holder den potensielle veksten nede, skriver Dørum.
Større økonomisk ulikhet innad i land: Dørum peker på at mens ulikhetene mellom land har avtatt siden 1980-tallet, har ulikhetene innad i landene økt.
- Ulikhet kan hindre utvikling, ikke minst gjennom mer begrenset tilgang på utdanning, påpeker Dørum.
- En svakere økonomisk utvikling for store grupper er trolig også en viktig årsak til den politiske fragmenteringen som særlig har skjedd i etterkant av finanskrisen. Adresseres det ikke, er faren mer ustabilitet og globaliseringsrevers, skriver sjeføkonomen.
Politisk usikkerhet på kort sikt: DNB Markets frykter konsekvensene av en seier til Donald Trump i presidentvalget i USA 8. november.
- Dersom Trump skulle vinne, kan handels- og sikkerhetspolitikken bli lagt om i mer nasjonalistisk retning. Dette kan gi enda mindre handelsvekst enn nå, og flere globale konflikter, skriver Dørum.
Brexit: Britisk økonomi og politikk vil i flere år fremover være preget av usikkerhet rundt hvordan britene skal forholde seg til EU og andre land som EU-medlemskapet i dag regulerer handelen med.
- Denne usikkerheten kan medføre utsatte investeringer og utflytting av aktivitet, konstaterer Dørum.
EU og eurosonen sliter fremdeles: Sviktende vekst, høy ledighet og kutt i velferdsytelsene har preget EU de siste åtte årene.
Dørum peker på at dette har ført til at mange velgere har gått til populistiske partier på begge fløyer, noe som svekker styringsevnen i det enkelte land, men som også kan svekke samarbeidet mellom landene, siden fløypartiene ifølge sjeføkonomen er mer isolasjonistiske.
- Brexit var et arbeidsuhell i et svært EU-skeptisk land og vil neppe skje i andre EU-land med det første, men det har gitt næring til separatister også i andre EU-land, skriver Dørum.
Større geopolitiske spenninger: Russlands forhold til Vesten er preget av et mye høyere spenningsnivå enn i årene etter murens fall, med begynnende opprustning på begge sider.
- Selv om åpne væpnede konflikter synes nærmest utenkelig, har faren for uhell økt betraktelig, påpeker Dørum.
Samtidig ser Kina ut til å omsette økonomisk makt til politisk makt i Asia.
- Også her kan det skje uhell.
Dessuten er den arabiske våren i Midt-Østen blitt avløst av det Dørum karakteriserer som «en tilsynelatende endeløs blodig sommer».
- Dette treffer omliggende land gjennom rekordstore flyktningestrømmer, mer terror og potensielt gjennom oljemarkedet, skriver Dørum.
Oljeprisen: Dette er fortsatt den viktigste risikofaktoren for aktiviteten i norsk økonomi. DNB Markets venter at bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel i oljemarkedet vil trekke prisen opp til over 55 dollar fatet i fjerde kvartal i år og videre til 70 dollar fat ett år senere.
- Mens svakere global vekst kan dra prisen ned, kan forstyrrelser på tilbudssiden trekke den opp. Men på lengre sikt er også en åpenbar nedsiderisiko i fortsatt satsing på fornybar energi og en rask teknologisk utvikling på dette området, skriver Dørum.
Langvarig lave renter: Dette skaper risiko for bobler i finansielle eiendeler, påpeker DNB-økonomen.
- Kursene på statsobligasjoner er strukket langt, det samme gjelder eiendomsprisene flere steder. Historiske erfaringer tilsier at dette kan gi opphav til dype nedturer senere, skriver Dørum.
Mulighet for positive overraskelser
Dørum mener det også kan være rom for positive overraskelser fremover og har identifisert fire mulige risikofaktorer på oppsiden:
USA kan overraske positivt: Veksten har vært svak, noe som ifølge sjeføkonomen skyldes svak produktivitetsvekst.
- Men når arbeidsmarkedet nå strammer seg til, kan bedriftene bli presset til å utnytte arbeidskraften mer effektivt og slik løfte produktiviteten og veksten, alt annet like, skriver Dørum.
Industrilandene har mer å gå på: Investeringene er fremdeles unormalt lave i industrilandene, understreker DNB-økonomen.
- Gradvis mindre gjeld, mer solide banker og mindre usikkerhet kan gi sterkere investeringslyst og dermed mer vekst, både på kort og lang sikt, bemerker sjeføkonomen.
Store deler av verden har mer å gå på: Økt handel og strukturelle og institusjonelle reformer kan utløse et enormt oppsidepotensial, mener Dørum.
- Noe nytt Kina får vi ikke, men samlet sett kan de mange vekstøkonomiene representere store vekstimpulser, skriver han.
Prisveksten kan komme opp igjen: Prisene holdes ifølge Dørum nede av lave energi- og råvarepriser, globalisering, teknologiske fremskritt og trolig også en økning i den arbeidsføre delen av befolkningen i industrilandene.
Det negative bidraget fra energi- og råvareprisene vil ifølge meglerhusets prognoser kunne erstattes av et positivt. Samtidig går globaliseringen for tiden i motbakke og en aldrende befolkning vil gradvis føre til en lavere andel i arbeidsfør alder.
- Dette kan dra opp prisveksten. Teknologisk utvikling er selvfølgelig en joker, begge veier, uansett, skriver Dørum.
DNBs vekstprognose
Brutto nasjonalprodukt (bnp), prosentvis endring fra året før.
Kilde: DNB Markets
Følg markedene med DN Investor
Hør DNs podcast der vi blant annet diskuterer høsten i aksjemarkedet, utsiktene for rentekutt og om bunnen er nådd for norsk økonomi.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.