- Rekkefølgen hopper og spretter etter hva som brenner mest, sier sjeføkonom Shakeb Syed i Sparebank 1 Markets.
Sammen med meglerhusets sjefstrateg Kristian Semmen har han satt sammen listen over hvilke store risikofaktorer som truer den økonomiske utviklingen i verden og her hjemme:
1. Sviktende etterspørsel og deflasjonspress i Europa
2. Hard landing i Kina
3. Renteøkning i USA med påfølgende fall i aksjepriser
4. Geopolitisk uro
5. Hard landing i Norge på grunn av oljesmellen
Samme liste to år på rad
Listen blir presentert i meglerhusets strategirapport som ble lagt frem denne uken og er helt identisk med den de to økonomene satte sammen for ett år siden. Noe som betyr at de samme farene fremdeles preger diskusjonen og utviklingen i finansmarkedene.
Grunnen til at de fremdeles snakker om de samme fem punktene er at det kun er én av faktorene som kan sies å ha materialisert seg det siste året. (Saken fortsetter under).
Geopolitisk uro, som terrorangrepene i Paris ifjor høst, har tross alt vært med å påvirke markedsutviklingen. Samtidig understreker Syed at markedsreaksjonen ved slike hendelser gjerne varer noen dager, før den forsvinner. Samme behandling tror de også eventuelt nye hendelser vil kunne få.
- Vi kan ikke ha en prognose på hvilke geopolitiske hendelser som kommer til å skje, for det er ikke vårt felt. Men det vi kan si, er at vi tror reaksjonsmønsteret kommer til å holde seg, nemlig at vi ikke kommer til å få langvarike virkninger, sier sjeføkonomen.
Tror myndighetene ordner opp
De fire andre punktene på listen, som altså ikke viste seg å inntreffe i løpet av fjoråret, kommer heller ikke til å materialisere seg i år, tror de to økonomene.
Årsaken er at de tror myndighetene i stor grad klarer å håndtere utfordringene, i alle fall gjennom inneværende år, som er prognoseperioden for rapporten.
I eurosonen har sentralbanken vist at den ikke går av veien for å bruke kraftfulle virkemidler. Og den kommer til å gjøre det igjen, dersom en krise truer, tror de to økonomene.
Det samme kan sies om kinesiske myndigheters arsenal av mulige krisetiltak. Pengepolitikken og finanspolitikken er langt fra oppbrukt, minner Syed om.
- Jeg er veldig var for at Kina har utfordringer. Men diskusjonen er om Kina går inn for en hard landing, sier Syed.
Markedsfrykten er ikke nødvendigvis om Kina skal møte på problemer om fire-fem-seks år, men om det kommer til å rakne de neste 12 månedene, påpeker han.
- Jeg tror ikke vi skal neglisjere det ekstreme stimulansearsenalet som myndighetene har. De har vist tidligere at de har ekstrem evne og ikke minst vilje til å bruke det, sier Syed.
Tror ikke Fed ødelegger oppturen
Frykten for at den amerikanske sentralbanken Federal Reserve skal bidra til fullstendig avsporing av den økonomiske oppturen er også overdrevet, mener Syed og Semmen.
Sentralbanken gjennomførte den første renteendringen på nøyaktig syv år da renten ble satt opp med 0,25 prosentpoeng på møtet i desember ifjor. Selv om noen kanskje fryktet at det var for tidlig, har ikke risikoen materialisert seg, påpeker Syed.
- Vi tror heller ikke at den vil materialisere seg i 2016. Fed har hele tiden ønsket å heve renten noe mindre enn det økonomien faktisk tåler. Det tror vi også de kommer til å gjøre i fremtiden, sier Syed.
Mange buffere
Heller ikke Norge kommer til å gå inn for en hard landing i 2016, tror de to økonomene. De peker på at virkningene av oljeprisfallet så langt har vært langt mer begrenset enn man kanskje skulle trodd på forhånd.
- Vi har en klar todeling, med en oljesektor som sliter stort. Men så har vi en ikke-oljerelatert del av økonomien som egentlig klarer seg ganske bra. Den store frykten er at vi kommer til å få en flodbølge av ringvirkninger fra olje til ikke-olje. Men selv mer enn ett og et halvt år etter at oljeprisen begynte å falle er det veldig få ringvirkninger, sier sjeføkonomen.
Grunnen er ifølge Syed at vi har en rekke buffere i økonomien: Den kraftige svekkelsen av kronen bidrar både til å øke konkurransekraften hos ekportbedriftene og i importkonkurrerende bedrifter i hjemmemarkedet. Samtidig bidrar svak kronekurs til at verdiene i oljefondet, som er investert i utlandet, øker i verdi målt i norske kroner. Det betyr at vi har enda større handlingsrom i finanspolitikken enn vi ellers ville hatt.
Samtidig fører lav og utsikter til enda lavere rente til at forbruket vil holde seg oppe. Og i arbeidsmarkedet har vi fremdeles ikke sett tegn til arbeidsstyrken er blitt redusert, slik vi har sett ved tidligere ledighetsoppganger.
Samlet sett taler bufferne for at vi heller ikke i år får noen hard landing, mener Syed.
- Vi kommer til å se flere virkninger enn vi har sett så langt, men likevel er det viktig å ta innover seg at det har gått ett og et halvt år siden oljeprisen begynte å falle. Fortsatt ser vi veldig få virkninger på andre deler av norsk økonomi, sier sjeføkonomen.
Følg markedene i DN Investor
Les også:
Sør-Afrikas økonomi på randen av stupet
Ekspertgruppe varsler skatt på 65 prosent
Asia i dag: Kan bli fire ganger verre enn subprimekrisen
Se på DNtv: Knallhardt oppgjør i kompaktklassen
