- Jeg vet at det er kontroversielt

Oljefondsjef Yngve Slyngstad møtte IMF-sjef Christine Lagarde til samtale under Norges Banks jubileumssymposium i Norges Bank torsdag. Der avslørte Slyngstad at pengefondets rapport «World Economic Outlook» er en viktig del av oljefondets beslutningsgrunnlag.

- Jeg må si at når vi gjør vår investeringer så er dette den beste researchen vi får fra den økonomiske siden, sier Slyngstad.

Omfattende rapport

Rapporten, som blir publisert to ganger per år, er svært omfattende med prognoser for utviklingen i mer enn 180 land verden over, samt samlet utvikling i verdensøkonomien. Den blir gjenstand for mye oppmerksomhet i finansmarkedene og blant økonomene hver gang den slippes i en ny utgave. Og fondet bruker gjerne anledningen til å ta opp viktige spørsmål rundt den økonomiske utviklingen i verden.

Forrige rapport hadde tittelen «For lav for lenge» som viser til at veksten i verdensøkonomien har vært faretruende svak i mange år allerede - og at den kommer til å forbli svak i årene som kommer.

- Men er det virkelig konsensus om hvorfor den har vært for lav, for lenge? spør Slyngstad.

- Vi har teorier om sekulær stagnasjon, spareoverskudd, gjeldsoverheng demografi - det er mange ulike forklaringer. Jeg lurer på IMF har en teori som dere virkelig tror sterkt kan være hovedårsaken? spør oljefondsjefen.

Han viser til at pengefondet har en prognose om en vekst på i overkant av tre prosent i år og neste år, mens veksten i verdensøkonomien tradisjonelt har vært nærmere fire prosent.

- Vanskeligere å måle

- Vi trenger mye tid og trolig masse debatt for å forstå nøyaktig hva som foregår, svarer Lagarde.

IMF-sjefen sier at mange hadde håpet at fremvoksende økonomier - som de siste årene har stått for nesten hele bidraget til veksten i verdensøkonomien utover normalen - ville bli avløst av de tradisjonelle industrilandene etter hvert som ettervirkningene fra finanskrisen ble dempet.

- At de utviklede økonomiene ville ta over stafettpinnen og hjelpe til med veksten i verdensøkonomien. Men det har virkelig ikke skjedd, konstaterer IMF-sjefen.

Verdensøkonomien er også i stor endring. Endringer som vi kanskje ikke helt klarer å fange opp med tradisjonelle målemetoder som brutto nasjonalprodukt (bnp), påpeker Lagarde.

- Jeg tror vi mer og mer går over til en økonomi som er vanskeligere å måle. Det er en stor debatt blant toppøkonomer nå om bnp er den beste og mest effektive måten å måle vår felles verdi. Og om det ikke er mange ikke-målbare, intellektuelle eiendeler og tjenesterelaterte aktiviteter som ikke blir fanget opp av våre beregninger.

- Jeg er på den siden. Jeg vet at det er kontroversielt, men jeg tror det er et velferdselement i kulturelle goder, opplevelser og underholdning og alle slike ting som ikke er ordentlig beregnet i vår måte å måle vår felles verdi, argumenterer Lagarde.

Uforløst potenisal

Hun minner samtidig om at verden langt fra er ferdig med økonomisk utvikling. Det er fremdeles mye å hente mange steder på kloden.

- Det er helt klart en utviklingssyklus som må fortsette. Det er store reservoar av potensiell vekst der demografien er sterk. Det er definitivt tilfelle i Afrika sør for Sahara og i noen av de sentrale og øst-asiatiske landene. Ved å hjelpe dem med utviklingen og sikre at de bygger solide institusjoner og bekjempe korrupsjon vil mer vekstpotensiale bli forløst, sier Lagarde.

Og lav vekst kan også være et spørsmål om hvilken type vekst vi ønsker, påpeker hun.

- Det er en debatt som foregår i noen av våre utviklede økonomier om ikke litt lavere vekst er til det bedre. Om man bør rette merksomheten mer mot kvaliteten på veksten enn på kvantiteten, sier IMF-sjefen.

Tre fronter

Til syvende og sist handler imidlertid den lave veksten om hvordan de økonomiske utfordringene blir håndtert, mener IMF-sjefen.  Hun minner om ettrlysningen som pengefondet kom med i siste utgave av World Economic Forum om umiddelbar respons fra verdenslederne. Der oppfordrer fondet til fortsatt ekspansiv pengepolitikk, investeringer i infrastruktur, samt skatte- og finansreformer.

- Vi har alle disse debattene som forklarer hvor vi er. Men fra et makroøkonomisk ståsted så mener vi at det er behov for en tilnærming på tre fronter.

- Vi trenger pengepolitisk støtte, men ikke bare det. Den bør komplementeres med modige, strukturelle reformer der man forløser potensialet og øker konkurransedyktigheten, samt bruker finanspolitisk handlingsrom til å smøre systemet slik at de som er mest berørt av de strukturelle reformene kan få hjelp og støtte i prosessen, sier Lagarde.

 

Følg markedene med DN Investor

Les også:

Grafen som viser at frykten bare fortsetter å øke  

Disse fondene har best avkastning: Her er årets beste fond (+)

Truer Oslo som internasjonalt knutepunkt: Passasjeravgift truer rullebane (+)

Sjeiker følte seg lurt av norsk investor: Kjøpte rigg for 40 millioner, solgte til sjeiker for 230 mill (+)

- Anbefalt av DNtv:

Hør ny episode av DNs podkast «Finansredaksjonen»:

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

Den store "brexit"-uroen, endelig åpnet et vindu seg i finansmarkedene og er de over 60 verdt en ekstra ferieuke?

 

DN Ekspress er et nyhetsbrev fra Dagens Næringsliv. Tips en venn om å få DN Ekspress rett i innboksen din til morgenkaffen eller bussturen, alle kan registrere seg her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.