Historien viser at det er de latinamerikanske landene som går igjen flest ganger på listen IMF har laget over land som har blitt slått konkurs. Faktisk er nesten halvparten av konkursene siden 1800-tallet fra Latin-Amerika.
- Latinamerikanske land fikk tidligere innpass i internasjonale finansmarkeder, i motsetning til afrikanske land. Det er hovedårsaken til at flere land fra dette kontinentet går igjen på den lite flatterende listen over land som har gått konkurs, sier Anders Grøn Kjelsrud, analytiker i DnB Nor Markets, til DN.no.
- Man kan ikke lyve
Investorlegenden Jim Rogers blåser i dag ut mot verdens redningspakker.
- La Hellas og de andre landene gå konkurs, restrukturer gjelden deres og la dem starte på nytt. Det har fungert i en rekke land tidligere, deriblant Skandinavia. Det var forferdelig mens det sto på, men har vist seg å være det eneste som nytter på sikt. I tillegg vil det statuere et eksempel. Man kan ikke lyve om sin egen økonomi og slippe unna med det, sier Rogers til Dagens Næringsliv.
Ond sirkel
Grøn Kjelsrud, som nylig presenterte en analyse over kostnader ved en statlig konkurs sier grunnen til konkurs kan være mange.
- Hvert land har sin egen historie, men det er to ting som går igjen for de øverst på listen. Hvordan landet har blitt styrt, både politisk og økonomisk. En tendens er land som har blitt misligholdt blir det igjen av nye styresmakter. Det er vanskelig å vende, en ond sirkel å komme ut av.
Krig er en gjenganger
Historien tilsier at det er en viktig hendelse eller avgjørelse gjort av styresmaktene som fremskynder en statlig økonomisk katastrofe. Krig er en gjenganger sier Pål Ringholm, analysesjef for kredittobligasjoner i First Securities.
- Helt fra Napoleonskrigen er det som regel kriger som har vært i forkant av konkurser. I etterkant av andre verdenskrig, når etterdønningene hadde gitt seg, kom det en periode med få konkurser. I lange perioder var det nesten ikke konkurser blant bedrifter i hele tatt på ti-tjue år, og på land var det lite.
Dette synet støttes av Lars Kirkeby, analysesjef for kredittobligasjoner hos Nordea.
- I tillegg til krig er svakt utbygde finanssystemer og dårlig økonomi avgjørende. Siste tilfellet var Argentina på starten av 2000-tallet.
Konkursbølge
Vendepunktet skjedde på starten av syttitallet, da mange latinamerikanske land fikk tilgang til det internasjonale kapitalmarkedet. Starten på en konkursbølge ble utløst av Mexico i 1981, også kjent som Mexico 1.
- Som en andrehåndskonsekvens av dette gikk land i Latin-Amerika konkurs totalt 70 ganger de neste årene, sier Ringholm.
- Skal man trekke sammenligninger med dagens situasjon så er det en bølge konkurser ikke forårsaket av krig, men global liberalisering og dårlig anvendelse av penger.
Ecuador øverst
Øverst på listen topper Ecuador som har gått konkurs hele ni ganger, sist i desember 2008. Bak følger Brasil, Costa Rica, Mexico og Peru som alle har blitt slått konkurs åtte ganger.
Grepene for å få økonomien på plass igjen er ifølge Ringholm enkle.
- Landene må sette seg ned med kreditorer og restruktere gjelden, ved å for eksempel avtale en ”haircut”, hvor de blir enige om å betale en viss prosent av gjelden eller at man forlenger med samme rente, utsetter løpetiden og nåverdien blir betydelig lavere.
- Hos forskjellige land er det veldig store variasjoner på hvordan investorene kommer ut av det, det er vanskelig å dele og blir som et hagleskudd hvis du skal lage det grafisk, sier Ringholm.
- Hvilke grep gjøres for å snu økonomien i et skakkjørt land?
- Variasjonene er store, men å få slettet gjeld hjelper landene i stor grad, sier Lars Kirkeby, analysesjef på kreditt i Nordea Markets.
- Det å bli kvitt gjeldsbyrden kan i mange tilfeller være en meget positiv katalysator, avslutter han.
Les også:
Varsler slutten for kapitalismen
- Alt kan kollapse i morgen
- Finanskollaps først i 2010
<b>Tror verden ender i krig og total finanskollaps</b>
2010: Sjokk-spådommene
<b>Her kommer den neste finanskrisen - ganger ti</b>
<b>Tror USA går konkurs</b>
<b>- Kjøp traktor og gull</b>
Jim Rogers:
- Dette er galskap, dette er sinnsykt
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.