Enkelte analytikere fryktet en lang, svart mandag på børsene; fra åpningen av Asia-markedet i New Zealand natt til mandag norsk tid, til stengningen av New York-børsen like før midnatt.
Årsaken er at kredittvurderingsbyrået Standard & Poor's før helgen nedgraderte USAs kredittverdighet ett hakk, fra AAA til AA+. Dette kommer på toppen av frykten for økonomiske nedgangstider i USA og uroen for gjelden til flere land i eurosonen. Det er spesielt Italia og Spania som har vært gjenstand for bekymrede blikk den siste tiden.
Men ikke alle frykter for mandagens børshandel.
– Standard & Poor's varslet allerede i april at de ville vurdere USAs kredittverdighet. Det gikk også rykter før helgen, så markedet har nok absorbert mye av dette allerede. Det er jo heller ikke sånn at de økonomiske og politiske realitetene har endret seg over natten, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities til NTB.
Forrige uke hadde aksjeprisene globalt sitt største ukentlige fall siden 2008.
Hjelp til Hellas
Representanter for regjeringer og sentralbanksjefer verden over snakket sammen på telefon og i videokonferanser i løpet av helgen.
Blant annet forsikret Frankrikes president Nicolas Sarkozy og Tysklands statsminister Angela Merkel at de vil følge opp tidligere løfter om hjelpetiltak til det økonomisk kriserammede Hellas. Landenes nasjonalforsamlinger bør ha gitt sin støtte til hjelpetiltakene innen utgangen av september, påpeker de to.
Eurolandene ble i juli enige om en ny redningspakke til Hellas på nærmere 160 milliarder euro.
Tidligere denne uken ba den greske statsministeren Giorgos Papandreou EU om å iverksette hjelpetiltakene snarest mulig. Mange europeiske folkevalgte er på sommerferie, mens Hellas fortsetter å slite med sine problemer og en ny krise brer seg i andre EU-land.
Sentralbanken
Det var også knyttet mye spenning til Den europeiske sentralbanken ECBs styringsgruppe, som skulle snakke sammen søndag kveld.
ECB varslet i forrige uke at den vil gjenoppta kjøpene av statsobligasjoner i utsatte økonomier i eurosonen. Men ECB-president Jean Claude-Trichet fikk kritikk for ikke å ha sagt tydeligere fra at Italia og Spania ville få hjelp.
– ECB liker ikke å kjøpe statsobligasjoner, for den vil ikke finansiere regjeringer. Men ting er annerledes i en likviditetskrise når det er risiko for hendelser som angriper hele systemet, sier økonom Dirck Schumacher i Goldman Sachs.
Ved 21-tiden søndag kveld var det ennå ikke kjent hva ECB hadde kommet fram til.
Mangler tillit
Børshandleren Will Hedden i IG Index sier en beslutning fra ECB om å trå til, vil berolige markedene.
– Markedene er ikke overbevist om at politikerne har en strategi for å håndtere situasjonen i Italia og Spania, sier han.
Andreassen i First Securities tror ECB vil bestemme seg for å kjøpe italienske statsobligasjoner.
– Men det er mulig Tyskland vil presse på for ytterligere innstrammingstiltak i Italia først. Et slikt støttekjøp har først og fremst en signaleffekt, men det er såpass mange som ønsker å selge, at det må nok sterk lut til, sier han.
I tillegg til samtalene i ECBs styringsgruppe har også representanter for de rike industrilandene i G7 og verdens største økonomier G20 diskutert problemene i løpet av helgen. (©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.