DNtv: Se DNs journalist dykke på Great Barrier Reef.
Sørishavet er i ferd med å bli mettet med CO2. Det akselererer oppvarmingen av kloden.
–Australiere skal på død og liv drepe alt de ser. Hvis noe rører seg så skyter de det. Står noe stille så hugger de det ned.
David M. Johnson er fra New Zealand og peker i retning av skogbrannen oppe i åssiden.
– Eller brenner det ned, legger sjefen for dykkeroperatøren Tusa Dive til.
– Så du får ikke spørsmål om det dystre langtidsvarselet for Great Barrier Reef?
– Folk tar kun med seg kroppen hit. Hjernen legger de igjen hjemme, sier Johnson.
Hit er Cairns i Queensland på østkysten av Australia. Byen er selve inngangsporten for de mange turistene som vil ut og se på det rike livet i havet ved verdens største korallrev. Great Barrier Reef er 2300 kilometer langt og nesten like stort som Tyskland. Det er den eneste levende strukturen man ville ha sett på jorden om man svevde rundt i verdensrommet. Og om 30 år ligger det trolig på dødsleiet.
Hyppige sykloner
En times båttur utenfor Cairns ligger turistene fra Japan og dupper i vannskorpen utenfor Green Island. Med svømmeføtter, dykkermaske og snorkel plasker de rundt og ser på fargerik fisk og koraller i et asurblått hav som måler tett opp mot 30 grader celsius. Over en million ulike arter, 25 prosent av alt liv i havet, finner man rundt verdens korallrev.
Den store strømmen av turister som valfarter til Green Island har skadet korallene rundt øya. Men det er de indirekte skadene av menneskelig aktivitet som skremmer.
Dykkerinstruktør Kathy Martens står på sandstranden og venter på at en ny gruppe turister skal bli med henne lenger ut og lenger ned under havoverflaten.
– Ingen behøver å fortelle oss som bor her at klimaet endrer seg, sier Martens.
Hun snakker om at det ikke gir mening å snakke om årstider her lenger, om våtere vintre og varmere somre.
– Sykloner kommer inn og smadrer revet. Vi pleide aldri å ha tre sykloner på en måned før. Vi frykter at temperaturen i havet skal stige. Dette påvirker definitivt revet. Det står i fare for å dø, sier Martens.
Blek fremtid
Når temperaturen i havet stiger over 30 grader mister korallene de mikroskopiske algene som de lever i symbiose med. Korallene mister da sin farge og blir grå. Forskerne sier at korallene da blekner. Dersom ikke temperaturen synker rimelig raskt vil korallene dø. Det finnes ingen tegn på at det har forekommet massiv bleking før rundt 1980. Siden har det blitt en hyppig foreteelse. Men mens korallrevene hittil har blitt velsignet med perioder med kaldere vann etter å ha blitt bleket, spår FNs klimapanel at bleking av koraller kan skje årlig i Australia fra 2030. Da vil de ikke kunne hente seg inn og vil lide en sakte død.
– Great Barrier Reef er én ting. Det som påvirker dette revet påvirker så mye annet også.
Amerikaneren Gary Marx står på Green Island med hendene i lommen og avkrefter Johnsons påstand om at folk ikke tar med seg hjernen ut på Great Barrier Reef. Sosiologen og futuristen Marx har blant annet skrevet boken «Planetary security» om hva som må gjøres for å sikre fortsatt liv på kloden i fremtiden.
– Kloden vil jo være her uansett. Det er bare ikke så sikkert at det vil være noe liv på den, sier Marx.
Sure saker
Det som får Marx til å stå under blå himmel og tale i et dystert toneleie er ikke først og fremst at varmere vann tar knekken på Great Barrier Reef, men det at det også gjør det vanskeligere å takle klimakrisen for oss som lever på land.
Verdenshavene tar opp i seg store mengder CO2. Når denne løser seg opp i havet blir den til karbonsyre. Blir havet for surt klarer ikke plankton og andre små organismer å bygge opp sine skjeletter. På dette viset blir det tilnærmet umulig for koraller å fornye seg. Og når planktonet får problemer vil disse forplante seg oppover i næringskjeden til krill og fisk. Følgene er ikke spesielt oppløftende.
Ettersom det er kalde hav som Sørishavet som tar opp i seg mest CO2 er det her forsuringen merkes først. M#229eologen Will Howard ved Antarctic Climate and Ecosystems Cooperative Research Centre i Hobart har allerede påvist at det er i ferd med å skje. Det er bare et tidsspørsmål før det sprer seg nordover til Great Barrier Reef.
Mettet med CO2
Fra Sørishavet sprer det seg flere dårlige nyheter. På forsommeren kom en gruppe forskere under Corinne Le Queres ledelse frem til det de betegnet som en alarmerende konklusjon. I artikkelen forskerne publiserte i tidsskriftet New Scientist skrev de at Sørishavet nå er mettet med CO2 og ikke tar opp i seg mer.
– Dette var noe vi ikke trodde at vi ville registrere før i andre halvdel av dette århundret. Men data samlet inn i perioden fra 1981 til 2004 viser at Sørishavet allerede er mettet med CO2, uttalte Le Quere.
Hun hadde ventet at CO2-lageret i Sørishavet ville øke like mye som utslippene av CO2 – 40 prosent – men så at det ikke hadde økt i det hele tatt i perioden.
I likhet med regnskogen fungerer havene som gigantiske karbonlagre. Man regner med at havene har absorbert en firedel av alle menneskeskapte CO2-utslipp siden den industrielle revolusjonen. Mest CO2 tas opp i kalde hav, og Sørishavet er slik sett havets svar på regnskogen i Amazonas. Men global oppvarming har ført til mer vind over havet her. Det har fått fart på vannet og gjort at det ikke klarer å ta til seg CO2.
CO2-spiral
– Faren er at vi passerer et vippepunkt før vi handler kraftfullt nok, sier Gary Marx på Great Barrier Reef.
Marx er redd for at vi mennesker ikke klarer å redusere CO2-utslippene raskt nok slik at økosystemene passerer en terskel eller et vippepunkt. Gjør de det vil naturen selv forverre situasjonen uansett hva vi mennesker skulle finne på å gjøre.
Og det er her den alarmerende rapporten fra Sørishavet kommer inn som et dystert varsel om hvordan havet responderer på de økte utslippene av klimaødeleggende gasser. Ved at Sørishavet ikke tar opp i seg mer CO2 vil mer CO2 tas opp i atmosfæren, noe som vil føre til at verden blir varmere. Det gjør verdenshavene varmere. Varmere hav tar opp i seg mindre CO2 enn kaldere hav. Mer CO2 tas dermed opp i atmosfæren. Oppvarmingsprosessen akselererer. En skremmende, selvforsterkende klimaspiral er i gang.
Lovelocks løsning
Naturens vippepunkter og selvforsterkende klimaspiraler er vanskelige å modellere og derfor ikke tatt tilstrekkelig høyde for i de fleste av forskernes klimamodeller. Det gjør at klimaforkjempere som Australias Tim Flannery mener at FNs klimapanel undervurderer hvor raskt klimaet endrer seg.
Den britiske forskeren James Lovelock gjester i dag Universitetet i Oslo og med seg har han et like stort hastverk som Flannery.
Lovelock er mannen bak den såkalte Gaia-teorien, og er av den krystallklare oppfatning at vi har for lite tid til kun å prøve Kyoto-lignende forhandlingsløsninger på klimakrisen. Lovelock mener FNs klimapanel er altfor optimistisk i sin konklusjon og at vi står mye nærmere en klimakatastrofe som truer sivilisasjonen. Lovelock mener derfor at vi må ty til teknologisk ingeniørkunst og tukle med naturen for å hjelpe menneskeheten i å overleve. Og den teknologiske løsningen Lovelock selv foreslår i siste nummer av tidsskriftet Nature knytter seg nettopp til havets evne til å fange opp karbondioksid. Lovelock vil plassere over hundre meter lange rør loddrett ned i havet og via disse presse kaldt vann fra havdypet opp til overflaten. Kaldt vann absorberer mer CO2 enn varmt vann og håpet er at rørene dermed kan bidra til å redusere tempoet i klodens oppvarming.
Til bunns
Her ute på Green Island på Great Barrier Reef er ikke Gary Marx av den optimistiske sorten, han heller. Til tross for klimabølgen som skyller over verden er han ikke imponert over næringslivets og politikernes evne til å ta grep som baserer seg på naturens tåleevne.
– Selskapene konsentrerer seg om den finansielle bunnlinjen først og fremst, men det er mer enn én slags bunnlinje, sier han idet han rusler over i katamaranen som frakter ham tilbake til Cairns.
Lederen for Tusa Dive, David M. Johnson, sitter bak kontorpulten sin i turistbyen og er smertelig klar over at om revet ryker så ryker virksomheten hans og en turistindustri som drar inn 30 milliarder kroner i året i samme slengen.
Johnson skriver ned et navn på en lapp.
– Dette er mannen du skal snakke med om du vil vite mer om klima og hav, sier han.
– Han vet alt om dette. Han er en fin fyr, bortsett fra at han stakk av med kona mi, legger Johnson til.
Vi vet en god del allerede. Knapt noe sted er verden mer fargerik enn gjennom en dykkermaske i det asurblå havet ved Great Barrier Reef. Knapt noe sted virker fremtiden mørkere.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.