– Dette innebærer i bunn og grunn at man kjøper seg tid, og den må benyttes. Bruk denne tiden til å bygge et grunnlag for vekst, sier Verdensbankens leder Robert Zoellick.
Noen grunnleggende løsning på gjeldskrisen i europeiske land kan han ikke se at nattens avtale om å ettergi nærmere 30 prosent av den greske statsgjelda innebærer. Eurolandenes ledere står fortsatt overfor vanskelige beslutninger, mener Zoellick.
Tryllestav?
– Man kan ikke løse problemene ved å vifte med en tryllestav. Dette må fullføres, mener Verdensbankens leder.
For Hellas innebærer nattens avtale at statsgjelden blir redusert til 120 prosent av neste års forventede bruttonasjonalprodukt, mot dagens 160 prosent. Det vil gjøre landet i stand til å betjene den, mener statsminister Giorgos Papandreou.
Zoellick understreker at den greske statsgjelda bare er en del av et større problem.
– Jeg håper at dette første viktige steget kan lede til en bredere tilnærming i arbeidet med å sikre ny vekst i verdensøkonomien, sier han.
Strukturelle reformer
Verdensbankens råd til gjeldstyngede europeiske land som Hellas, er å gjennomføre samme strukturelle reformer som hjalp flere land ut av den asiatiske finanskrisen på slutten av 1980-tallet.
Det innebar blant annet en grunnleggende omlegging av skattesystemene for å øke statenes inntekter, et tiltak høyresiden kan styre sin begeistring for.
For venstresiden var privatisering og åpning av markeder for å sikre økt konkurranse vanskelig å svelge, mens få protesterte mot satsingen på storstilte infrastrukturprosjekter.
Zoellick advarer mot å se seg blind på statsgjelden og understreker viktigheten av å skape nye arbeidsplasser i de kriserammede landene.
– Det er fortsatt mange mennesker der ute som ikke har jobb, sier han.
Krisefond
Verdensbanken er bekymret for at gjeldskrisen i Europa kan smitte over på økonomien i en rekke andre land. Aksjemarkedene har falt med rundt 20 prosent, valutakursene svinger og eksportindustrien sliter.
Nattens avtale med bankene baner vei for en styrking av eurolandenes krisefond (EFSF) fra dagens 440 milliarder euro til rundt 1.000 milliarder euro. Hvordan det skal skje er fortsatt uklart, men håpet er å lokke til seg frisk kapital fra land utenfor Europa.
Krisefondet har alt kommet Portugal, Irland og Hellas til unnsetning, og vil nå på nytt komme Hellas til gode.
Les også:
<b>Bankene tar giganttap på Hellas</b>
Rompuy berømmer europeisk gruppepress
Flere saker på DN.no i dag:
Bonusfesten over i Sundal Collier
Stein Erik Hagen om formueskatten: - Totalt urettferdig (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.