En undersjøisk hetebølge gjør massiv skade på verdens korallrev. Konsekvensene kan bli store for tusenvis av arter og millioner av mennesker som livnærer seg av revene.
Rapporter om skadde eller døende koraller har de siste årene strømmet inn fra Australia, Maldivene, Hawaii, Karibia og mange andre tropiske områder.
Uvanlig varmt vann har trolig tatt livet av over 20 prosent av korallene på Great Barrier Reef. I et område undersøkt av forskere på Maldivene er over 60 prosent bleke og fargeløse – en livstruende tilstand hvis ikke varmen raskt avtar.
– Situasjonen minner om et mareritt. Det som før var et mulig framtidsscenario, er nå virkelighet, sier forsker Even Moland ved Havforskningsinstituttet.
Klimatrusselen mot korallene er ett av mange miljøproblemer som rammer havet. Denne typen problemer vil bli drøftet på et møte om bærekraftig bruk av havet som Norge torsdag arrangerer i New York, og hvor ministre fra flere tropiske land deltar.
– Skyldes klimaendringene
Klimaforskere har lenge advart om at den stigende temperaturen på jorda ville gå hardt ut over korallene. Moland mener at noen av deres verste antakelser har vist seg å stemme.
– Det er ingen tvil om at årsaken er menneskeskapt global oppvarming.
Værfenomenet El Niño og annet uvanlig vær de siste årene har også medvirket til koralldøden. Men El Niñoene, som oppstår naturlig og varmer opp deler av Stillehavet med noen års mellomrom, begynte ikke å skade korallene før på 1980-tallet.
Forklaringen er at havet under El Niñoene er varmere enn før fordi den gjennomsnittlige temperaturen på jorda har steget.
– Korallrevene er under ekstremt press på grunn av høye og hyppige temperaturtopper, sier Moland til NTB.
Havets regnskoger
Når korallene svekkes og forsvinner mange steder, får det store konsekvenser også for mange andre arter.
Tropiske korallrev på grunt vann dekker til sammen et område på størrelse med halve Frankrike. Dette er bare en liten del av havet, men likevel anslås det at 25 prosent av alle artene i havet lever på eller ved revene.
På grunn av mylderet av arter blir korallrevene ofte sammenlignet med regnskogene på landjorda. I likhet med regnskogene har korallrevene også stor økonomisk betydning. Fisk som lever på eller nær revene, dekker deler av matbehovet til mange hundre millioner mennesker.
Flere millioner mennesker jobber med fiskeri eller turisme knyttet til korallrev.
– Nesten alt kan gå tapt
Selv om korallene rammes hardt nå, er det ingen nyhet at de er truet. Siden 1982 er koraller blitt skadd eller drept i stort omfang av varmt havvann minst fire ganger.
I tillegg ødelegges korallrev av lokal forurensing og skadelige fiskemetoder. En alvorlig framtidig trussel er surere havvann, forårsaket av de samme CO2-utslippene som bidrar til å varme opp kloden.
Allerede for nesten et tiår siden anslo eksperter at 19 prosent av verdens koraller var gått tapt. Korallforskere konkluderte i fjor med at opptil 50 prosent av revene er svært svekket eller totalskadd.
Koraller kommer innimellom tilbake til områder hvor de har forsvunnet – men bare hvis vanntemperaturen synker og det gamle leveområdet ikke er blitt overgrodd av alger i mellomtiden.
– Det aller meste av tropiske korallrev, slik vi kjenner dem i dag, vil forsvinne hvis vi ikke gjør noe for å bremse utslippene av klimagasser, sier Moland.
Hør DN-podcast om maktens språk: Er Trump og Brexit et tegn på at makten snakker over hodet på folk? Hvorfor vender folk seg fra ekspertene og heller hører på frisører enn ministre? DNs politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim diskuterer maktens språk med Marte Gerhardsen og Lars-Erik Grønntun.
Får du ikke opp spilleren? Prøv her eller her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Kruse Smith har leid inn selskapet nLink og robotene Drilly I og Drilly II til å drille ti tusen hull i taket i det nye bygget til Arkivenes Hus i Stavanger.
00:53
Publisert:
Flest stemmer betyr ikke automatisk seier: Det amerikanske valgsystemet kort forklart
