Norge får elendig betalt for å låne ut en stor andel av oljefondet til noen av verdens største nasjoner.
Tilsammen har vi lånt ut 646 milliarder kroner av oljeformuen vår til USA, Japan, Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Nederland. Det betyr at 15 prosent av den totale verdien av fondet er plassert i statsobligasjoner fra disse landene.
De blir regnet for å være noen av verdens sikreste betalere. Det har sin pris. For i årene etter finanskrisen har rentene på gjeld med både kortere og lengre løpetider falt kraftig for flere av de største og antatt sikreste låntagerne i verden.
Får nesten ikke betalt
Lånene til de store nasjonene har bidratt til å trekke avkastningen i oljefondet ned. Handlingsregelen for oljepengebruken forutsetter en årlig realavkastning som over tid er fire prosent.
- Vi har en løpetid i porteføljen som er på noe over fem år. Det vil si at vi i realiteten har låst inn en lav avkastning på disse obligasjonene dersom vi sitter på dem til forfall på om lag to prosent. Dette er nominelt, altså ikke en realavkastning. Med en inflasjon i de samme markedene på noe under to prosent er det en realavkastning nærmere null, sier Slyngstad oljefondsjef Yngve Slyngstad til DN.no.
Aller dårligst betaling får vi fra Sveits, Tyskland og Danmark. Men avkastningen på amerikansk statsgjeld, som er oljefondets største enkeltinvestering på hele 341 milliarder kroner, har falt markert tilbake de siste årene.
- Hvorfor er det viktig at vi investerer i gjeld i disse landene?
- Aktivafordelingen er forankret i Stortinget, som et uttrykk for risikotoleransen som eieren vår har. En obligasjonsportefølje med en stor andel av statsobligasjoner gir en dårlig avkastning, men det gir jo en forventningsmessig stabilitet i avkastningen fra et år til et annet, sier Slyngstad.
Avkastningsfri risiko
For noen år siden karakteriserte Slyngstad utviklingen som at «det som så ut som risikofri avkastning er blitt avkastningsfri risiko». I en høring i Stortinget tidligere i år advarte Slyngstad om at det kan bli vanskelig å nå målet om fire prosent årlig avkastning - også på lang sikt.
Dersom den langsiktige realavkastningen havner under fire prosent årlig betyr det at vi over tid vil bruke av fondets kapital - og ikke bare av avkastningen - dersom vi fullt ut utnytter handlingsrommet som handlingsregelen gir. Det har aldri vært meningen.
Fremover vil fondet trolig være avhengig av å lete etter høyere avkastning i nye markeder. Ifjor gjennomførte oljefondet derfor en av de største strategiendringene noensinne.
- Mens fondet i 2011 brukte 150 milliarder i tilførsler på kjøp av europeiske aksjer, kjøpte fondet i 2012 nesten tilsvarende mye i obligasjoner i fremvoksende markeder. Statsobligasjonene i fremvoksende lands valutaer økte fra 0,4 til 10 prosent ifjor.
- Dessuten ble andelen som fondet som investeres i Europa redusert fra 53 til 48 prosent. Målet er at disse investeringene over tid skal reduseres til 40 prosent
- Investeringer i andre regioner, særlig fremvoksende markeder, skal økes tilsvarende
- Samtidig har fondet justert beholdningen av statsobligasjoner slik at beholdningen er fordelt etter størrelsen på økonomien i et land istedet for størrelsen på statsgjelden.
Slyngstad peker på at endringen i fondets investeringer over tid kan gi en bedre avkastning.
- Det er klart at de fremvoksende markedene vi investerer i har et helt annet rentenivå. Ser du på alle sammen er det et snitt på over fire prosent, men det er veldig forskjellig fra marked til marked. Du har India og Brasil som ligger på rundt åtte prosent, så har du Korea og Taiwan som ligger ned mot rundt to prosent på de lange rentene. Det er veldig store ulikheter i de fremvoksende landene. Strukturelt sett er den nominelle renten et helt annet nivå i de markedene, sier Slyngstad.
LES MER:
Vi kan tape 1000 milliarder på krise-reprise
Gigantene håver inn penger for Norge
Her vil han ha mer makt (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.