Den norske befolkningen må være forberedt på at enorme verdier kan forsvinne fra oljefondet i løpet av kort tid.

Oljefondsjef Yngve Slyngstad mener vi må ta høyde for at 1000 milliarder kroner forsvinner fra fondet dersom vi igjen opplever at finansmarkedene utvikler seg som i 2008.

Oljefondsjefen kom med advarselen i en høring i Stortingets finanskomité onsdag, ifølge Dow Jones Newswires.

Én fjerdedel kan forsvinne
Norges Banks egne estimater viser at oljefondet i dag er på nærmere 4.200 milliarder kroner. Et tap på 1000 milliarder kroner vil isåfall bety at nærmere 25 prosent av fondets verdi kan forsvinne i løpet av kort tid.

I 2008, som var oljefondets desidert svakeste år noensinne, forsvant det 633 milliarder kroner fra fondet. Dette utgjorde en negativ avkastning på 23,3 prosent. Allerede året etter tok imidlertid fondet igjen mye av det tapte med en avkastning på 613 milliarder kroner.

Vanskelig å nå målet
I høringen onsdag advarte Slyngstad også om at fondet kan få problemer med å nå det implisitte avkastningsmålet på fire prosent som handlingsregelen gir. Handlingsregelen sier at bruken av oljepenger over tid skal ligge på nivå med fondets realavkastning, som er anslått til fire prosent.

Dersom den langsiktige realavkastningen havner under fire prosent betyr det at vi over tid vil bruke av fondets kapital - og ikke bare av avkastningen - dersom vi fullt ut utnytter handlingsrommet som regelen gir. Det har aldri vært meningen.

- Den årlige realavkastningen på fire prosent er usikker, også for langsiktige horisonter, sier Slyngstad.

Slyngstad viser til at obligasjonsmarkedet trolig vil gi lav avkastning i mange år fremover og at fondet derfor er avhengig av at aksjemarkedet for å levere den forventede realavkastningen.

Avkastningsfri risiko
Etter finanskrisen har rentene på gjeld med både kortere og lengre løpetider falt kraftig for flere av de største og antatt sikreste låntagerne i verden. Rentene på statsgjeld fra for eksempel USA og Tyskland har nådd historisk lave nivåer de siste årene.

Tysk statsgjeld med ti års løpetid handles tirsdag med en rente på 1,3 prosent. Justerer man for inflasjon på i overkant av 1,5 prosent blir det altså ikke noe igjen.

- Det er en realavkastning etter inflasjon som ikke er veldig god. Det som så ut som risikofri avkastning er blitt avkastningsfri risiko, sa Slyngstad i et intervju med DN.no i 2010.

I sin årstale ifjor advarte også sentralbanksjef Øystein Olsen mot den lave avkastningen. Han foreslo derfor at handlingsregelen ble endret til en årlig realavkastning på tre prosent. Bare noen timer senere ble forslaget skutt ned av statsminister Jens Stoltenberg i hans takk for maten-tale under årsmiddagen.

Så langt viser imidlertid fasiten at fondet de ti siste årene bare har klart en årlig realavkastning på 3,66 prosent og at realavkastningen siden fondets oppstart har vært på 2,97 prosent årlig.

Søker avkastning
Fremover vil fondet trolig være avhengig av å lete etter høyere avkastning i nye markeder. Ifjor gjennomførte oljefondet derfor en av de største strategiendringene noensinne.

  • Mens fondet i 2011 brukte 150 milliarder i tilførsler på kjøp av europeiske aksjer, kjøpte fondet i 2012 nesten tilsvarende mye i obligasjoner i fremvoksende markeder. Statsobligasjonene i fremvoksende lands valutaer økte fra 0,4 til 10 prosent ifjor.
  • Dessuten ble andelen som fondet som investeres i Europa redusert fra 53 til 48 prosent. Målet er at disse investeringene over tid skal reduseres til 40 prosent
  • Investeringer i andre regioner, særlig fremvoksende markeder, skal økes tilsvarende
  • Samtidig har fondet justert beholdningen av statsobligasjoner slik at beholdningen er fordelt etter størrelsen på økonomien i et land istedet for størrelsen på statsgjelden.

Hentet ut mer
I mars kunne oljefondsjefen legge frem fondets nest beste årsresultat noensinne. En avkastning på hele 447 milliarder kroner i 2012 skyldtes mest av alt svært solid utvikling i verdens aksjemarkeder gjennom store deler av året. Men fondet klarte også å hente ut enda litt mer avkastning enn den generelle markedsoppturen isolert sett skulle tilsi.

Noe av årsaken finner vi i fondets aller største investeringer. Flere av gigantene leverte en avkastning som overgikk markedet forøvrig. Oljefondet har tatt store posisjoner i flere av verdens største og mest kjente selskaper, som Nestle, Shell, HSBC og Apple.

- Vi har hatt en meravkastning i nesten alle sektorer, og det er et bredt sammensatt bilde. Men vi har likevel sett at det er mange av de store beholdningene vi har som har bidratt mest til den positive meravkastningen vi har hatt på aksjesiden, sa oljefondsjef Yngve Slyngstad til DN.no da han la frem rapporten i mars.

LES OGSÅ:

<b>Tjente 447 milliarder ifjor</b>

<b>Gigantene håver inn penger for Norge</b>

Vis alle stillinger

<b>Oljefondet får elendig betalt</b> (2010)

<b>Oljefondets milliardhevn</b> (2010)

<b>Oljeformuen barbert med 23 prosent </b> (2009)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.