De "enkle" oljefatene i verden er tatt, derfor tvinges oljeselskapene til å produsere olje og gass på stadig dypere vann, i større avstand fra land og i kaldere og mer værharde områder. For å klare dette har konserndirektør for teknologi Margareth Øvrum satt et høyt mål for Statoil.
- Innen 2020 skal vi kunne bygge en undervannsfabrikk, sier Øvrum.
I praksis innebærer det å bygge en komplett oljeplattform som skal stå på havbunnen. En slik installasjon må kunne fungere konstant i det ugjestmilde miljøet uten mennesker til stede. Drømmen om en undervannsfabrikk er ett av fire mål Statoil har satt seg for å bli et verdensledende oljeselskap innen teknologi.
Statoil varsler stort teknologiløft
Flytter ned til havbunnen
For å nå målet satser norsk leverandørindustri i dag mye på å utvikle teknologi som flytter stadig flere funksjoner som har foregått på plattformer ned til havbunnen. I mange år har Statoil satset på havbunnsinstallasjoner og i dag kommer halvparten av produksjonen fra rundt 500 undervannsbrønner. Men felles for de alle er at brønnene er koblet til plattformer, skip eller landanlegg hvor oljen og gassen kommer opp og behandles før det skipes videre.
Statoils store drøm er et undervannsanlegg hvor absolutt alt gjøres på havbunnen, slik at feltet ikke er avhengig av store anlegg over havoverflaten.
- Undervannsanlegg kan være mer kostnadseffektive enn en plattform. I tillegg er undervannsanlegg generelt mer energieffektive enn en plattform. På store havdyp og i klima med tøffe farvann - som for eksempel i arktiske strøk - kan undervannsanlegg være eneste løsning, sier Øvrum. Hun legger til at på grunnere havdyp vil ofte plattformer fortatt være mest gunstig ettersom vedlikehold av plattformbrønner er enklere og billigere.
Tre nøtter
Før Statoil kan sette verdens første oljeplattform på havbunnen, må selskapet med hjelp fra ekspertisen i norske leverandørbedrifter for å knekke flere nøtter.
Den største utfordringen er havbunns gasskompresjon. Ved å øke trykket fra reservoarene kan Statoil produsere langt mer fra små og mellomstore felt og det vil gi langt bedre muligheter for å utvinne olje og gass fra felt på store havdyp.
Ved å komprimere gassen blir trykkforskjellen mellom reservoar og mottaksinstallasjonen større. Det bidrar til å både øke produksjonen og sikre nok trykk når gassen skal tranporteres i rør over store avstander. Teknologien kan benyttes både på nye og eksisterende felt.
På Åsgard-feltet viser Statoils analyser for eksempel at trykket i reservoarene på Midgard og Mikkel vil bli for lavt til å holde produksjonen oppe om få år. Derfor arbeider Statoil med å installere undervannspumper som kan holde trykket oppe. Denne teknologien har et enormt potensial. Bare på Ågard og Mikkel regner Statoil med å kunne få opp 278 millioner oljefat ekstra.
Gasskompresjon vil også gjøre transport av gassen til land mer effektiv. På Snøhvit-feltet i Barentshavet må gassen fraktes 163 kilometer i rør før det når land.
- Vi er i gang med å realisere et av våre største teknologisprang: Åsgard havbunns-gasskompresjon skal stå ferdig i 2015 som det første anlegget i verden av sitt slag. Dette er svært krevende, og en viktig byggestein for å kunne realisere ambisjonen om en undervannsfabrikk, sier Øvrum.
En annen nøtt Statoil må knekke, er hvordan man skal sikre nok strøm til store undervannsanlegg.
Undervannsanleggene skal drives av elektrisk kraft, men hvordan skal man transportere strømmen i kabel over lange avstander på opptil 600 kilometer? I dag jobber Statoil med teknologi for kraftdistribusjon på rundt 250 kilometer Derfor må det utvikles neste generasjons løsninger.
Må gjøre oljen og gassen salgbar
Brønnstrømmen fra havbunnen inneholder ikke bare olje og gass, men også vann og sand. I dag har man kun teknologi til å kunne gjøre en grov separasjon på havbunnen. Men hvis brønnstrømmen ikke skal gå innom anlegg på overflaten, men gå rett fra undervannsfabrikken og til markedet, må man ha teknologi som separerer denne brønnstrømmen allerede på havbunnen. Oljen må også renses på stedet og gassen må dehydreres - det vil si at man må fjerne så mye vann at gassen får en kvalitet som gjør at den kan sendes direkte til kjøper. Dette må også fungere i kalde områder og på store havdyp.
Når Statoils eksperter har løst disse problemene, er de største hindrene for å bygge verdens første undervannsfabrikk ryddet unna. Teknologidirektør Margareth Øvrum sier hun ikke skal pensjonere seg før Statoils drøm er realisert. Hvis Øvrum når målet som nå er satt, kan 53-åringen nyte pensjonisttilværelsen om åtte år.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.