Finansminister Siv Jensen (Frp) smilte bredt, da hun fredag morgen fikk æren av å åpne markedet ved å ringe i bjellen på Oslo Børs.

Hovedformålet med besøket var riktignok å få en generell orientering av markedet. På agendaen til børsstyreleder Leiv Askvig og børsdirektør Bente A. Landsnes sto det et klart mål:

De to ønsker at Jensen skal legge til rette for mer privat aksjesp#229 i Norge.

- Det er en veldig liten andel av private aksjonærer i Norge hvis vi ser det sammenlignet med andre land, sier Landsnes til DN.no.

- Må likestilles
Børsdirektøren viser til at 3,8 prosent av eierskapet på Oslo Børs kommer fra privatpersoner. Til sammenligning er andelen cirka 12,5 prosent i Sverige.

- I dag er det et kraftig insentiv til å kjøpe eiendom i Norge. Vi mener spareformene må likestilles bedre, slik at den enten er færre insentiver for eiendom eller mer insentiver på de andre spareformene. Slik kan flere privatpersoner spare i både aksjer, bank og eiendom, sier Landsnes.

- Hvorfor er det viktig å få flere private investorer?

- Det handler egentlig om to forhold. For det første mener jeg norske privatpersoner bør ha et godt eierforhold og forstå norsk næringsliv. Det er her de stort sett arbeider, sier Landsnes.

- Videre må også privatpersoner få muligheten til å spare innenfor aksjer, som tradisjonelt sett de siste 100 årene har gitt en bedre avkastning enn det å spare i bank, sier børsdirektøren.

Børsstyreleder Leiv Askvig er spesielt opptatt av det siste.

- Våre barn må spare til sin egen pensjon. Det er helt åpenbart. De får ikke pensjon av staten, de får så de akkurat klarer seg. Utover det, må de spare selv. Derfor er det viktig at alle starter sp#229 tidlig. En del av sp#229en må være aksjesp#229, sier Askvig til DN.no.

Foreslår privatisering
Askvig, , som kanskje er aller mest kjent for å være mangemillardærs Petter Sundts høyre hånd, foreslår å privatisere den såkalte fritaksmodellen. Modellen innebærer i dag regler for skattefritak for aksjeutbytte og gevinst som betales mellom selskaper.

- De privatpersoner som har midler av en viss størrelse, la meg si en halv million kroner eller mer, oppretter egne aksjeselskaper og sparer gjennom det for å komme under fritaksmodellen. Det er en veldig ineffektiv måte å spare på. Denne modellen koster deg penger, minimum 10.000 kroner i revisjon og administrasjonskostnader hvert år. Hvis man kunne privatisert fritaksmodellen, tror jeg vi både kunne fanget flere mennesker og samtidig tatt ut en ineffektivitet i markedet. Denne kostnaden er nok undervurdert, sier han.

Børsdirektør Landsnes mener finansminister Jensen bør vurdere den såkalte KLAS-modellen, en form for fritaksmodell for privatpersoner som ble presentert for de politiske partiene for noen år siden.

- Da opplevde vi egentlig at alle var positive til den, så nå håper vi at regjeringen vil se på den og vurdere å ta den videre, eventuelt ser på andre løsninger, sier hun.

- Viktig
I tillegg til å snakke om privat aksjesp#229, forteller Landsnes at de var opptatt av å få Jensen til å forstå hvor viktig markedet er med tanke på innhenting av kapital til norsk næringsliv.

- Dette markedet bidrar til veksten av prosjekter og nye arbeidsplasser. Dette er det mest kraftfulle markedet i hele verden. For oss er det viktig at Jensen forstår hvordan vårt marked er og hvordan tilgangen til risikokapital for norsk næringsliv er, sier Landsnes.

Jensen ga i etterkant av møtet uttrykk for at hun var godt fornøyd med det som kom frem. Hun lover å se nærmere forslagene som ble lagt på bordet og vurdere ulike tiltak.

- Det er viktig at privatpersoner sparer i aksjer, understreket finansminsteren etter at seansen var avsluttet.

Hvordan tror du børsen vil gå i 2014? Her kan du forsøke deg på DNs nyttårsquiz



Les også:
- Vi går inn i 2014 med aksjer som er dyrere
Her er de råeste aksjefondene
- Verden vil drukne (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.