Kostnaden av et fullskala renseanlegg for CO2 på Mongstad, Jens Stoltenbergs månelandingsprosjekt, er estimert til å være 25 milliarder kroner av operatøren Statoil. Investeringsbeslutningen er utsatt flere ganger, og nå frykter tilhengerne at det ikke skal bli noe av.
Hvordan man er kommet til at et fullskala renseanlegg på Mongstad skal koste 25 milliarder kroner, er det bare Statoil som vet, hevder Frederic Hauge.
- Vi er helt prisgitt Statoils evaluering av kostnaden, og 25 milliarder var et grovt overslag de gjorde for fire år siden: Nå har det inntrykket festet seg, sier han, og slår fast at man ikke bare kan godta et slikt tall:
- Den regningen må granskes. Statoil må være mer åpne. Det er offentlige penger som brukes på dette. Statoil må dele budsjettene med offentligheten.
Det er allerede brukt ti milliarder kroner i forberedelsene til anlegget. Alle kostnader sendes til statskassen og Gassnova er opprettet for å forvalte statens interesser i anlegget.
Mener ingen styrer Statoil
I Canada bygges akkurat nå et CO2-renseanlegg som ligner mye på det som skal bygges på Mongstad. Totalkostnaden på hele anlegget er rundt syv milliarder kroner.
- Det er to-tre milliarder mindre enn Statoil har brukt på utredninger. Hvorfor er det sånn?
Hauge mener Statoil har alt å vinne på å trenere prosessen.
- Ansvaret ligger på Borten Moe, Åslaug Haga, Odd Roger Enoksen og hele bøtteballetten av Senterpartistatsråder. Bare Haga har forsøkt å styre Statoil. Problemet er at Statoil er så suverent store, sier Hauge.
I mai legges konseptstudiene for de fem valgte teknologiene frem.
- Når de kommer kan ikke Statoil alene ha ansvaret for å vurdere dem. Man må ta det ut av Statoils kontroll: De har for stor egeninteresse i å si at det blir for dyrt.
- Må bare gå på
Etter planen skal ikke investeringsbeslutningen for fullskalaanlegget tas før i 2016. Først i februar 2014 skal resultatet av vurderingen av konseptstudiene legges frem.
- Etter det skal man bruke tre til fem år før de kommer seg videre. Så vidt jeg forstår er det ikke noe problem å gå rett fra et konseptstudie til et feed-studie, og så komme igang, sier Hauge.
- Jens sa at vi skulle gjennomføre dette uansett hva det kostet, og det er det vi gjør nå. Vi skal ha risikovillighet. Vi kommer til å bomme av og til, men vi må ikke gi oss, vi må ta dette videre. Jeg mener vi skal gå på samme hva vi støter på på Mongstad.
De mest ekstreme alternativene for månelandsingsprosjektet er å flytte det bort fra gassterminalen på Mongstad.
- Om prosjektet flyttes får Statoil 100 prosent igjen for å ha gitt faen, sier Hauge.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.