Boretillatelsen ved Norges dypeste brønn - «Gro»-strukturen på 1376 meters dyp - ble gitt bare tre dager etter den katastrofale ulykken på dypt vann i Mexicogulfen.

Selve brønnen er den dypeste det noengang er gjort funn i på norsk sokkel: hele 3805 meter under havflaten.

Nå vil Naturvernforbundet, SV og Bellona ha umiddelbar stopp i letingen på dypt vann, skriver Dagens Næringsliv.

-Burde ha grepet inn straks
- I Norge har daværende SFT allerede i 2003 advart mot betydelige farer ved boring på dypt vann i Norge. Her burde oljeminister Riis-Johansen og miljøvernminister Solheim ha grepet inn straks og stoppet boring. Vi ser av BPs miljørapportering at de bagatelliserer både konsekvenser og usannsynliggjør ulykker. Det samme skjer i Norge. Selv om sannsynligheten er liten, så er konsekvensene enorme ved en ulykke, sier leder Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet til DN.

Ifølge Wall Street Journal er mange dypvannsprosjekter avhengig av prototyper og fersk og lite utprøvd teknologi.

- Når ting går galt på dypt vann, er problemene vanskeligere å løse. Dersom vi kan nå ned til brønnhodet, har vi stor mulighet til å stanse utslippet. Men vi klarer ikke å nå brønnhodet på 1500 meters dyp, sier Daniel Eby, direktør i Cudd Well Control, til Wall Street Journal.

- Går som planlagt
Norske myndigheter er avventende og vil ikke endre noe før en konklusjon er klar. sier at det ikke har vært noen diskusjon rundt leteboringer på norsk sokkel i OD.

- De boreprogrammene som er levert inn fra oljeselskapene, går som planlagt. Uansett er det Petroleumstilsynet som måtte stoppe en eventuell leteboring, sier pressekontakt Eldbjørg Vaage Melberg i Oljedirektoratet (OD) til DN.

Tilsvarende uhell på norsk sokkel
Bellona-leder Frederic Hauge mener BPs oljeutslipp i Mexicogulfen må få konsekvenser for den norske debatten om åpning av Lofoten og Vesterålen for oljeaktivitet.

- Jeg opplever det slik at flere av hendelsene som her har rammet BP, også har forekommet på norsk sokkel, sier Hauge til DN.

Blant uhellene han sikter til, er Statoils nestenutblåsning på Snorre, brønnproblemene på Gullfaks og lekkasjene fra flere avfallsbrønner.

Hauge varsler at han vil legge fram relevant dokumentasjon under et høringsmøte om forvaltningsplanen for områdene neste uke.

Økt skepsis
Eksperter og bransjeaktører tror at BPs oljelekkasje i Mexicogolfen vil gi økt skepsis mot å åpne for boring i Lofoten og Vesterålen.

Utslippene i Mexicogolfen har for lengst overgått Exxon Valdez-utslippet i 1989 i omfang.

- Ulykken vil styrke skepsisen mot åpningen av områdene rundt Lofoten og Vesterålen, uten at jeg dermed vil si at den er berettiget, sier NHH-professor Rögnvaldur Hannesson til Finansavisen.

Energirådgiver Karen Sund sier at utslippet vil påvirket samfunnets oppfatning av oljebransjen og dermed også holdningene både blant velgere og politikere til fremtidig aktivitet – særlig i sårbare områder.

Oljeanalytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets mener at utslippet har gitt en knekk i tilliten til oljeselskapene i sin helhet.

- Med økte krav til tiltak for miljø og sikkerhet som vil følge etter ulykken, vil kostnadene ved å produsere olje øke, slik at nye prosjekter trenger en enda høyere break-even oljepris for å bli igangsatt. Det gjør det dyrere for oljeselskaper å få tilgang til nye områder, som Lofoten og Vesterålen og nordområdene, understreker Saltvedt.

Les også: USA åpner etterforskning av BPs oljeutslipp

<b>Statoil stanser leteboring i Mexicogulfen</b>

<b>- Olje er ikke så skadelig som man tror</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.