I Klassekampens fredagsutgave stilte Norges Juristforbund spørsmål ved konklusjonene i Deloitte-rapporten.
– Deloitte jobber for Telenor og i henhold til mandatet de har fått fra Telenor. Da sier det seg selv at man må ta konklusjonene som kommer i rapporten med en klype salt, sa president Curt A. Lier i Norges Juristforbund til avisen.
Han viste blant annet til at Deloitte har fått 17 millioner kroner i betaling for rapporten.
- Hvor uavhengige?
I høringen kom tilbakevisningen fra Deloittes advokat Anne Helsingeng og partner Ingebret G. Hisdal, som står bak granskingsrapporten.
Michael Tetzscnher spurte Deloitte:
- Det er sådd tvil om deres uavhengighet. Hvor uavhengige er dere?
Partner Ingebret Hisdal svarte
- Vi har fått et mandat. Vi har svart på det mandatet basert på vår profesjonalitet. Vi har ikke på noe tidspunkt blitt utsatt for press hverken fra styret eller ledelsen i Telenor når det gjelder våre konklusjoner. Det er også ganske klart at man ikke er enige om alle våre konklusjoner, sa Hisdal.
Uenige eksperter
Ekspertene er ikke helt enige om Telenor-toppene som satt i Vimpelcom-styret kunne fortalt om korrupsjonsmistankene til næringsministeren eller ikke.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen fikk ulike svar på et av nøkkelspørsmålene i Vimpelcom-saken da den åpne stortingshøringen ble innledet med Guro Slettemark fra Transparency International, professor Tore Bråthen fra Institutt for rettsvitenskap på BI og advokat Gudmund Knudsen fra advokatfirmaet BA-HR.
Mens Slettemark sier hun ikke kan se hvordan regler for konfidensialitet skulle kunne være til hinder for å varsle om korrupsjon, slo Knudsen fast at styret opptrer som et kollegium – og at et enkelt styremedlem ikke kan opptre på egen hånd. Det innebærer at dersom styrets flertall ikke ønsker å dele informasjon, er det i utgangspunktet ikke greit dersom et enkelt styremedlem likevel går til en eier med denne informasjonen.
Disse skal grilles i Vimpelcom-saken
Løsning å selge
- Jeg har lest Deloitte-rapporten, og jeg kan ikke se hvilke konfidensialitetsregler som skulle være til hinder for tidligere varsling i denne saken, sa Guro Slettemark i Transparency International Norge.
– Dersom man er misfornøyd med utviklingen i selskapet, er det alltids en løsning å selge seg ut. Det omtales også som å stemme med føttene, sa Knudsen.
Venstres komitémedlem Abid Raja, som også er jurist, mente at regler om vanntette skott kan være vanskelige å overholde i praksis.
– Du sier at Jon Fredrik Baksaas gjennom fire år som styremedlem i Vimpelcom skal være dønn lojal mot det som skjer der og ikke ta med seg noe informasjon tilbake til Telenor, der han var konsernsjef. Det passer sikkert fint i jussbøkene, men høres ikke helt riktig ut i praksis. Er du enig i det, spurte han Bråthen.
– Jeg har ingen forutsetning for å mene noe om hva Baksaas satt med av informasjon i Vimpelcom, lød svaret.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.