Ferske rettsdokumenter fra USA avslører pikante detaljer om det amerikanske myndigheter mener er tett kontakt mellom Telenor-deleide Vimpelcom og den usbekiske presidentdatteren Gulnara Karimova.
Amerikanske myndigheter mener Vimpelcom og den russiske konkurrenten MTS tilsammen betalte mer enn 500 millioner dollar til skallselskaper for å skaffe seg innpass i Usbekistan.
Mandag denne uken ba hvitvaskingsseksjonen i det amerikanske justisdepartementet om beslag i tilsammen 300 millioner dollar som de mener har vært involvert i «en internasjonal konspirasjon for å hvitvaske korrupte betalinger».
Skjønte hva som foregikk
Rettsbegjæringen fra USA gir ny informasjon om hva som har skjedd internt i det delvis Telenor-eide selskapet. Amerikanske myndigheter mener å kunne bevise at Vimpelcom var vel kjent med presidentdatter Gulnara Karimovas innflytelse på telekom-markedet i Usbekistan, kommer det frem i begjæringen:
- De ansvarlige i teleselskapene forsto at de måtte inngå lukrative kontrakter med Karimovas skallselskaper for å komme seg inn på det usbekiske markedet, heter det.
- De ansvarlige skjønte også at de var nødt til å bestikke disse selskaper for å få tilgang på nødvendige lisenser fra usbekiske telemyndigheter, kommer det frem.
I rettsbegjæringen til US. District Court Southern District of New York, fremlagt mandag, blir Gulnara Karimova ikke navngitt, men omtalt som «myndighetsperson A» og som en slektning av landets president. Det er likevel liten tvil om at det er Karimova det er snakk om: «myndighetspersonen» omtales som den reelle eieren av Takilant, som var partner med både TeliaSonera og Vimpelcom i Usbekistan. Svensk og nederlandsk påtalemyndighet mener presidentdatteren var den reelle eieren av Takilant.
Sentralt i amerikanernes argumentasjon er konsulentavtaler mellom Takilant og Vimpelcom, som hadde «det korrupte formål» å sikre Gulnara Karimovas hjelp og innflytelse på usbekiske myndigheter. Amerikanerne viser blant annet til at Vimpelcom høsten 2011 betalte Takilant dyrt for to rapporter om det usbekiske telemarkedet.
«Store deler av begge rapportene, som Takilant fikk betalt 30 millioner dollar for, inneholdt lite eller intet originalt innhold, men var heller basert på kopiert tekst fra åpne kilder og annet materiale», skriver hvitvaskingsjegerne i det amerikanske justisdepartementet.
«Deler av den engelske rapporten inneholdt lik eller identisk tekst som Wikipedia-artikler, blogginnlegg og Powerpoint-presentasjoner fra Vimpelcoms telekommerkevare Beeline», skriver de videre.
«Mektig motstander»
Tilsammen overførte Vimpelcom 133,5 millioner amerikanske dollar til Gulnara Karimovas skallselskap Takilant i perioden 2006 til 2011, kommer det frem av begjæringen. Nederlandsk politi anslo ifjor at Takilant kan ha mottatt 92,5 millioner dollar fra Vimpelcom.
Vimpelcoms inntreden til Usbekistan ble gjort ved at selskapet først kjøpte et lite mobilselskap, deretter et noe større selskap, og senere slo disse sammen.
Etterforskerne i det amerikanske justisdepartementet viser til selskapsdokumenter fra Vimpelcom der det blir hevdet at kjøpet av det første lille selskapet, Buztel, «av politiske grunner» var å anse som en «inngangsbillett». Amerikanerne mener interne dokumenter fra Vimpelcom antyder at alternativet blant annet ville være å sette selskapet «i konflikt med en veldig mektig motstander».
Vimpelcom betalte 62 millioner dollar for Buztel, som da hadde 2700 abonnenter og en markedsandel på 0,3 prosent. Kjøpet av Buztel var sentralt for å få Karimovas avgjørende velsignelser, mener amerikanerne, som også antar at Karimova indirekte kontrollerte Buztel.
Som DN tidligere har omtalt, inngikk Vimpelcom en partnerskapsavtale med Takilant som garanterte en gevinst på minst 27,5 millioner dollar. For å få Gulnara Karimova til «korrupt å utøve sin innflytelse, inkludert mulighet til å påvirke andre usbekiske myndighetspersoner, for å hjelpe Vimpelcom til å komme inn og operere i det usbekiske mobilmarkedet», ifølge rettsbegjæringen.
Samarbeider
Vimpelcom kunngjorde i mars ifjor at det var under etterforskning og også hadde hatt ransaking på hovedkontoret i Amsterdam. I en epost-uttalelse til DN skriver informasjonssjef Bobby Leach at Vimpelcom er klar over den amerikanske begjæringen om beslag, men at det ikke kan kommentere den pågående etterforskningen.
Amerikanske myndigheter viser til rettsdokumenter og vil ikke kommentere saken ytterligere.
Gulnara Karimovas oppnevnte forsvarer i Sveits, Grégoire Mangeat, der saken også etterforskes, ønsker ikke å kommentere saken. Han viser til at han ikke har klart å komme i kontakt med sin klient. Karimova skal sitte i husarrest i hjemlandet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.