Globalt renteras og urolige børser har preget utviklingen i verdens finansmarkeder de siste månedene. Forventningsundersøkelser og andre nøkkeltall indikerer lavere aktivitet fremover. Blant investorer og andre markedsaktører er frykten en bråstopp i verdensøkonomien.
NHH-professor Øystein Thøgersen mener bildet er langt mer nyansert.
- Vi kan godt ha en høykonjunktur som varer en god stund til. Men vi har et diversifisert bilde, sier Thøgersen til DN.no.
Vinnerne, og de ultimate taperne
I et foredrag i regi av NHHs alumniforening torsdag kåret han verdensøkonomiens vinnere og tapere i tiden etter finanskrisen.
- Noen land har en robust oppgang. Og hvem er det? Jo, det er de som fortjener det. De har statsfinansiell orden og gjennomfører fornuftig politikk. Norge og Tyskland er typiske eksempler, i tillegg til femvoksende økonomier, sier han, og legger til:
- Og så har man de landene som har offentlig gjeld som ikke er adressert godt nok.
I denne kategorien havner de etterhvert mye omtalte PIGS-landene. Her kan problemstillingen dobbeldipp være langt mer aktuell.
- Hellas og Portugal er de ultimate taperne, med Hellas som den fremste, mener professoren.
Overrasket over aksjefall
USA havner noenlunde midt på treet blant vinnerne og taperne. NHH-professoren tviler på at det går mot en ny resesjon og dermed en dobbeldipp i verdens største økonomi.
- Jeg er langt mer optimistisk enn som så, sier Thøgersen.
Til tross for overraskende svake forventningsindekser, elendig utvikling i arbeidsmarkedet og et boligmarked som er inne i en dobbeldipp, mener han utviklingen i amerikansk økonomi er bedre enn de aller svakeste nøkkeltallene skulle tilsi.
- Jeg synes det brede makrobildet i USA er såvidt sterkt at jeg synes at aksjemarkedet har tatt en overraskende sterk dipp, sier Thøgersen.
Ser kjøpsmulighet
Han kaller situasjonen i aksjemarkedet en "kjøpsmulighet". For det er ikke alle nøkkeltallene som er like dystre.
Thøgersen mener at både industriproduksjon og forbruksvekst ligger på et høyt nivå. Samtidig har privat sektor spart mye en god stund, og lønnsomheten i bedriftene er "rimelig god".
- Hva mangler? Jo, det er boligmarkedet som ikke tar av fra et lavt nivå, men det er stabilisert. Og så er det arbeidsmarkedet, som ikke leverer.
- Men konsumet er rimelig greit og industriproduksjonen er rimelig grei, så det skal ikke så mye til før man får en utvikling i riktig retning.
Tror ikke på QE3
Han tror frykten som har oppstått skyldes manglende politisk enighet i USA. Han viser til at amerikanske politikere, i motsetning til norske, har en tendens til å bli dypt uenige i krisetider. Mens den ene siden har en tendens til å ivre for høyere skatter for å bedre budsjettbalansen, vil den andre siden kutte i offentlige utgifter for å oppnå samme formål.
- Hovedbekymringen er at det politiske systemet må levere en troverdig plan som helst har noe konsensusaktig over seg. Så lenge de ikke klarer det, skaper det en nervøsitet, sier Thøgersen.
- Jeg tror signaliseringen av en slags tiltakspakke med bred politisk støtte alene ville være ekstremt positivt. Men vil det skje? Der er jeg ikke veldig optimistisk.
Han tror en tredje runde med støttekjøp fra den amerikanske sentralbanken, omtalt som QE3, vil ha lite for seg.
- Det er virkemidler som er sentrale for banksektoren. Men for den brede realøkonomien tror jeg ikke det kommer noe mer ut av QE3.
Fraråder sjokkbehandling
Et allerede skyhøyt offentlig underskudd og stadig voksende statsgjeld gjør det vanskelig å foreslå nye stimulanser over statsbudsjettet. Men Thøgersen mener kraftige kutt for å bøte på gjeldsproblemene heller ikke er en særlig attraktiv løsning.
- Man må være varsomme med sjokkbehandling. Men det motsatte, mer ekspansivitet, vil forsterke problemene.
NHH-professoren mener løsningen vil være å holde seg på banen som pengebruken ligger på i dag.
- Og så må det komme noen planer som er troverdige, for to til tre år fremover.
Les mer om «Krisen 2.0»:
- Vi er vaksinert mot nesten alt
Dr Doom frykter hard landing i Kina
Tror på ny runde med frykt for dobbeldipp (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.