- Folk her jobber svært mye og det er viktig med et godt kjøkken. Denne fant vi i en lounge på en flyplass, forteller May Britt Moser (48), i rosaskjæret fra kaffemaskinen. Med Iphonen - som også er kledd i rosa - i den ene hånden og kaffekoppen i den andre, tar medisinprofessoren peiling på møterommet.
- Sjokolade? Det må dere ha, jeg klarer meg ikke uten, fortsetter Moser og setter en pakke med mokkabønner på bordet.
Hun og ektemannen Edvard Moser (47) er blant verdens mest anerkjente hjerneforskere. Ekteparet fra Sunnmøre har høstet en rekke prestisjetunge priser for sitt arbeid med å kartlegge mekanismene bak stedsansen i hjernen. Målet er å forstå hvorfor for eksempel demens oppstår.
- Har du prøvd å vite hvor du ikke er noengang? Det er en fryktelig tilstand å gå i tåken hele tiden, det er ikke rart personer med demens blir engstelige. Vi prøver å forstå hvorfor dette skjer - og formidle det, forteller May-Britt Moser.
Ekteparet, som har bygd opp et unik norsk hjerneforskningssenter i Trondheim, har akkurat fått beskjed om at de er tildelt den prestisjetunge sveitsiske Louis-Jeantet Price for medicine.
Ukjent pris
Prisen defineres som «trappetrinnet før Nobelprisen» av Mosers arbeidsgiver, NTNU i Trondheim. Ingen norske forskere har tidligere fått prisen, som er på 8,5 millioner kroner, og som NTNU-professorene i år deler med den tyske biologen Stefan Jentsch.
- Vi er veldig stolte. Best av alt er det at midlene ikke er øremerket, vi kan bruke det til fri grunnforskning, forteller Edvard Moser.
Til tross for at flere av dem som har fått Louis-Jeantet-prisen også har fått nobelprisen i medisin, og at forbindelsen mellom Nobelkomiteen og Louis-Jeantet-stiftelsen er tett, ringte det ingen bjeller hos May-Britt og Edvard Moser da telefonen fra Sveits kom.
- Jeg ante ikke hva Louis-Jeantet-prisen er, erkjenner Edvard Moser og ler litt av seg selv.
- I og med at vi ikke visste om prisen har vi heller ikke strevet for å få den. Det er forskningen vi har vært opptatt av, ikke pengene, og det synes stiftelsen er positivt, forteller May-Britt Moser.
Nytt senter
Prisen vil bli utdelt 14. april i Genève, men til femstjerneshotellet får ikke de to kjælerottene Moser-familien har hjemme, eller forsøksrottene de har på St. Olavs Hospital, være med. Det er gjennom å studere og måle hjerneaktiviteten hos mus og rotter i bevegelse at ekteparet har gjort funnene, som de har høstet anerkjennelse for verden over. Selve gjennombruddet kom i 2005 da Moser og deres team kunngjorde oppdagelsen av gridceller, celler som lager et slags rutenett over terrenget dyret beveger seg i, uavhengig av synsinntrykk.
- Ja, du er så fin, sier May-Britt Moser og gnir nesen sin mot snuten til hetterotten Frodo, som har gjort unna dagens løpeøkt. I et mørkt laboratorium, med måleinstrument og ledninger festet til hodet, har Frodo jaktet på sjokolade.
Forsker Lisa Giocomo, som overvåker forsøket, viser frem dataene på skjermen når sjefene er innom, og får skryt for en kjempefin gridcelle.
Sentret som May-Britt og Edvard Moser leder, fikk i 2007 status som Kavli-institutt. Dermed er forskermiljøet i Trondheim sikret rundt sju millioner kroner i året.
NTNU har også åpnet lommeboken og bevilget 42 millioner kroner til nye Norwegian Brain Center, som bygges opp rundt ekteparet Moser og deres forskning.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.