En fersk undersøkelse viser at nesten ni av ti bedrifter som siden sommeren har ansatt folk midlertidig, ikke ville besatt de aktuelle stillingene hvis de måtte gjøre dem faste. Undersøkelser er gjort for Virke blant norske bedriftsledere etter at regjeringen senket terskelen for midlertidige ansettelser.
86 prosent av respondentene svarer at fast ansettelse ikke var noe reelt alternativ for dem. Det var midlertidig jobb eller ikke jobb i det hele tatt, ifølge administrerende direktør Vibeke Hammer Madsen i Virke.
– Undersøkelsen viser at det LO og flere andre arbeidstakerorganisasjoner lenge har hevdet, er helt feil. Nå må de slutte å holde igjen. Dette handler om å gi folk muligheter, sier Madsen til NTB.
Advarte mot B-lag
Da regjeringen ville endre arbeidsmiljøloven slik at det skulle bli lettere å ansette folk midlertidig, kom LO og flere av de største fagforeningene med kraftig kritikk. De hevdet blant annet at det ville kunne skape et A- og et B-lag i arbeidslivet. Flere midlertidige stillinger vil fortrenge faste ansettelser når bedriftene skulle få ha 15 prosent av staben midlertidig, het det fra fagbevegelsen og opposisjonen.
«Svartmaling», fastslår Madsen nå, og hevder hun har empirisk ryggdekning i undersøkelser som skal presenteres på organisasjonens konjunkturseminar i Oslo tirsdag:
* Bare 14 prosent av bedriftene ville gitt fast ansettelse hvis de ikke hadde hatt adgang til midlertidig ansettelse.
* 38 prosent av dem som ansatte noen midlertidig gjorde det i forbindelse med vekstframstøt.
Viktig i omstilling
Nå framholder Madsen at endringen i arbeidsmiljøloven er en viktig driver for den omstillingsprosessen norsk næringsliv og økonomi er inne i. Særlig små bedrifter som ønsker å ekspandere, tør ikke gjøre framstøt hvis de er nødt til å ansette folk fast, hevder hun.
– Fast stilling er og vil alltid være hovedregelen. Men særlig for mindre virksomheter er det viktig å kunne ansette i en ekspansjonsfase. I mange tilfeller vil de midlertidige stillingene bli faste, mens de som ikke får fast jobb får viktig erfaring og kompetanse å ta med seg videre, sier hun.
Madsen fester lit til at regjeringen og arbeidstidsutvalget nå vil ta de neste skrittene i å endre lovverket slik det ifølge henne står bedre i samsvar med dagens, moderne arbeidsliv. I første omgang ønsker hun ytterligere fleksibilitet knyttet til arbeidstid, ved å definere arbeidstakere i spesielle stillinger som delvis uavhengige.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
