Marbella, Spania: Det er ikke uten en viss ærefrykt man på kronglete vis kan brekke kroppen inn den høye dørkarmen. Over meg henger måkevingene som om bilen allerede gled sakte avgårde i vinden.
Den legendariske 300 SL Coupe, populært kalt Gull Wing, står for en stakket stund til min disposisjon i anledning inntredenen av en ny generasjon SL. Omkring 1400 biler ble produsert mellom 1954 og 1957. Tar man med roadsterne som tok over produksjonen i 1957 og varte til 1963 øker tallet til totalt 3258 biler.
De særegne dørene ble ikke laget for at det var tøft, selv om det var en bonus. Den de var rett og slett en nødvendighet, ettersom bilens rørramme var såpass høy at vanlige dører ikke lot seg konstruere. Rammen var lett, og dermed kom også navnet på bilen, SL for Sport Licht. Selv med slike dører har bilen en massiv dørkarm man må passere før man kan ta plass i det lille skotskrutede setet. Ingen setebelter, ingen nakkestøtte, kun et sete som når omtrent midt opp på ryggen.
Jeg vrir om nøkkelen, og de seks sylindrene starter med et snerr. Bilen ble laget da tyskerne ennå mente det de kalte bilen, 300 SL hadde med andre ord en tre liter stor motor, og den veide 1295 kilo. Motoren var den samme som satt i en vanlig firedørs 300, men for første gang ble den - som første serieproduserte firetakter - utstyrt med direkte innsprøytning. Effekten var formidabel, kreftene økte fra 115 hestekrefter som motoren med forgasser kunne skilte med, til 215 hestekrefter i 300 SL.
Dermed oppnådde bilen en toppfart på 260 km/t, noe som gjorde den til datidens raskeste serieproduserte bil.
En lang girstang settes hardt rett frem, og dermed er førstegiret koblet inn. Vi ruller avgårde. Det bråker og rister, men aiaiai for en følelse! Bilen vi kjører er nyrestaurert, og girvandringen er relativt knapp og girkassen er overraskende presis. Andregiret sjaltes inn, og jeg gir gass. En lett gåsehud brer seg utover kroppen, og et stort smil lurer seg frem i ansiktet.
Dette er bilkjøring på sitt mest sjarmerende, i bilkonstruksjon på sitt beste.
I hvert fall inntil vi skal forsøke å dempe farten inn mot en rundkjøring. Her må det virkelig tråkkes skikkelig til på pedalen i midten. Skivebremser fantes ikke på denne tiden. Men trommelbremsene virker overraskende bra, om man bare er klar over at de må presses ganske hardt inn, før de gjør som du vil - og tro meg, du vil bremse denne uvurderlige bilen om du kjører den.
På vei bortover hovedveien ut fra Marbella-sentrum gir vi på litt ekstra, og vips passerer vi fartsgrensen med god margin. Den deilige motorlyden forplanter seg i aluminiumspanseret og inn i kupeen, der den blander seg med sjåførens noe ukontrollerte latterhikst. Vi setter ikke fartsrekord, men jaggu går den snart 60 år gamle bilen lett opp i 150 km/t.
300 SL er en legende, og ikke uten grunn. Ingen tvil om at alt var bedre før!
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.