Nytilsatt rektor Tine Widerøe ved Westerdals Oslo ACT sier det er ledelsen og styret ved skolens forløper som har ansvaret for at myndighetene nå krever minst 28 millioner kroner tilbakeført i ulovlig statsstøtte.
Ledelsen ved den private høyskolen hasteinnkalte onsdag til en pressekonferanse etter at Kunnskapsdepartementet dagen før krevde at skolen tilbakebetaler 28 millioner kroner i uberettiget statstilskudd. Departementet har anmeldt forholdet til Økokrim.
Widerøe, som ble ansatt som rektor 1. mars, startet med å beklage saken på det sterkeste.
Hun understreket samtidig at det ikke er Westerdals Oslo ACT som er anmeldt, men forhold som knytter seg til forløperen til skolen, Westerdals School of Communications, i perioden 2002 til 2010.
– Overrasket
– Det er den tidligere ledelsen og styret som har ansvaret, men det er vi som har fått kravet fordi vi står som ansvarlig rettssubjekt etter den fusjonen som har foregått, sier Widerøe til NTB.
Westerdals Oslo ACT er et resultat av fusjonen mellom Westerdals Høyskole AS, som etterfulgte Westerdals School of Communications, NISS Høyskole og NITH i 2014.
– Vi har helt uforskyldt kommet opp i en utrolig negativ, trist og kjedelig situasjon. Vi stiller oss spørsmålet om hvordan dette kan ha skjedd rett og slett, sier Widerøe om forholdene som er anmeldt.
Omstridt transaksjon
Westerdals Oslo ACT og de tidligere fusjonerte skolene eies av konsernet Anthon B. Nilsen, som har vært gjenstand for en rekke kritiske artikler i Dagens Næringsliv i fjor høst.
Les sakene som startet det hele:
Slik hentet skolebaronene ut 100 mill. tross utbytteforbud
Avisen har avdekket at studentene i en årrekke betalte altfor høye beløp i skolepenger til Westerdals School of Communications. Tidligere elever har nå søkt om advokathjelp for å kreve pengene tilbake.
De har også avdekket av det ble overført over 100 millioner kroner fra de fusjonerte skolene til morselskapet i forbindelse med fusjonen. Kunnskapsdepartementet og Anthon B. Nilsen er uenige i om transaksjonen var et brudd på reglene om at statsstøttede privatskoler ikke kan ta ut overskudd eller ikke. Pengene ble etter DNs oppslag tilbakeført til Westerdals Oslo ACT.
Utfordrende krav
Widerøe sier ledelsen foreløpig ikke har full oversikt over alle krav som vil bli rettet mot skolen.
Kravet på 28 millioner kroner er knyttet til uberettiget statsstøtte til studenter på det ikke godkjente Film og TV-studiet på den tidligere skolen. Departementet har varslet at det kan komme ytterligere krav knyttet til to andre linjer på gamle Westerdals som heller ikke var godkjente studier.
I tillegg kommer kravene fra tidligere studenter som har betalt for høye beløp i skolepenger. Det kan også komme krav fra Lånekassen som ifølge DN har utbetalt opp mot 70 millioner kroner i uberettiget studielån til studentene på de ikke-godkjente linjene ved skolen.
– Stor utfordring
Widerøe sier kravene er en stor utfordring for skolen.
– Vi har egenkapital til å håndtere mye av dette, men vi har selvfølgelig ikke ubegrenset med midler, sier Widerøe til NTB.
– Frykter du at skolen kan gå konkurs?
– Dette er jo noe av det veldig viktige ansvaret vårt nå, og derfor er jeg veldig opptatt av å si at vi ønsker å rydde opp, men vi må gjøre det på en meget ansvarlig måte. Vårt viktigste anliggende er å sikre de studentene som går hos oss nå, de som har søkt seg til oss og å videreutvikle og bygge opp denne høyskolen, sier Widerøe til NTB.
Rektoren understreker samtidig at skolen har driftsgaranti, slik at ingen av studentene som går på skolen i dag eller har søkt seg til skolen, trenger å frykte for studiene sine. (©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.