- Vi skjønte ikke alvoret før saken ble avdekket av Dagens Næringsliv, sa Lånekassen-direktør Marianne Andreassen i den åpne høringen om den såkalte Westerdals-saken onsdag morgen.
Lånekassen utbetalte i årevis stipend og lån til Westerdals-elever som de ikke hadde rett på, fordi de gikk på linjer uten godkjennelse.
Kunnskapsdepartementet krevde nylig 21 millioner kroner tilbakebetalt fra skolen som følge av dette.
Les også:
Totalkrav: 56 mill.
Westerdals rapporterte systematisk inn elevene til Lånekassen som elever ved noen av skolens godkjente linjer. Dermed ble pengene utbetalt.
Andreassen forklarte at Lånekassen i 2006 og 2009 oppdaget at skolen ga elevene misvisende informasjon om at studiet de gikk på var godkjent for støtte.
Lånekassen sendte brev til Westerdals om dette, men fulgte ikke opp om det faktisk ble rettet opp. Lånekassen varslet heller ikke departementet, fortalte Andreassen kontrollkomiteen tirsdag. Hun erkjente at Lånekassen ikke skjønte alvoret før Dagens Næringsliv begynte å skrive om saken høsten 2015.
- Skolen var ikke i god tro
- En ting ser jeg i ettertid, spesielt i 2009 da vi gjorde oppmerksom på tre studier som ikke var godkjent. Da skulle Lånekassen sett til at rettingen ble gjort. Vi la til grunn at de ville rette seg etter brevet og fulgte ikke opp at det faktisk ble gjort, sa Andreassen.
Samtidig understreket Lånekassen-direktøren at det er skolene selv som har ansvar for å følge reglene.
- Vi sendte fire brev til skolen i 2006-2007. Skolen var ikke i god tro. De visste klart hva vi hadde som godkjente og ikke godkjente linjer, sa Andreassen.
Studietilbudene Film og tv, Scenografi og event og Studio 3D ble drevet uten godkjennelse. Elevene ble rapportert til myndighetene som elever ved den godkjente tekstforfatterlinjen eller art direction-linjen.
Westerdals-eier, og tidligere leder ved skolen, Nicolai Løvenskiold var neste på listen i høringen. Martin Kolberg (Ap) ga ham anledning til å kommentere Andreassens påstander.
- Dette er hendelser fem til 15 år tilbake i tid. Hun kommer med påstand om at det ikke var godkjente studier. Vi mente at godkjennelsen vi hadde fra 1998 ga anledning til å starte film- og tv-linjen, sa Løvenskiold.
Les også: Løvenskiold: - Vi fikk ingen røde eller gule kort
Hva skjedde høsten 2013?
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har fått kritikk fra både Riksrevisjonen og Stortingets kontrollkomité for mangelfull oppfølging av de Anthon B Nilsen-eide privatskolene som nå er fusjonert til Westerdals Oslo ACT.
Røe Isaksen er kalt inn til høring i Stortinget onsdag ettermiddag. Også Westerdals-eier Nicolai Løvenskiold og tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsen møter i høringen.
Her skal kontrollkomiteen til bunns i de uavklarte spørsmålene rundt hva som egentlig skjedde høsten 2013.
Da hadde departementet varslet Riksrevisjonen at det ville gjennomføre en «særskilt oppfølging» av skolene, men dette ble aldri iverksatt.
Departementet fikk også før jul 2013 detaljert informasjon fra Anthon B Nilsen om at fusjonene av tre statsstøttede privatskoler ville utløse gevinst for eier - uten at det ble stanset.
DN fortalte ifjor høst om hvordan Anthon B Nilsens eierne Nicolai og Peder Løvenskiold, samt Reidar og Gunnar Holsts legat, hentet ut over 100 millioner kroner på sine statsstøttede privatskoler, tross strenge regler og forbud mot utbytte. Dette skjedde i forbindelse med Westerdals-fusjonen i 2013.
Les dokumentaren her: Slik hentet skolebaronene ut 100 mill. tross utbytteforbud (DN+)
Anthon B Nilsen mener det gjorde alt «etter lovens bokstav», mens Kunnskapsdepartementet før jul ifjor konkluderte med at deler av denne transaksjonen i 2013 var ulovlig:
– I strid med loven
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.