Westerdals-fusjonen høsten 2013 ble fulgt for dårlig opp, og oppfølgingen tok for lang tid.

Det innrømmet kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i høringen i Westerdals-saken onsdag.

Røe Isaksen har fått kritikk fra både Riksrevisjonen og Stortingets kontrollkomité for mangelfull oppfølging av de Anthon B Nilsen-eide privatskolene som nå er fusjonert til Westerdals Oslo ACT.

DN fortalte ifjor høst hvordan Anthon B Nilsens eiere Nicolai og Peder Løvenskiold, samt Reidar og Gunnar Holsts legat, overførte 100 millioner kroner til morselskapet fra sine statsstøttede privatskoler, tross strenge regler og forbud mot utbytte. Dette skjedde i forbindelse med fusjonen av privatskolene NISS, NITH og Westerdals i 2013.

Onsdag formiddag fortalte Nicolai Løvenskiold kontrollkomiteen at departementet fikk informasjon om den omstridte transaksjonen i flere omganger før den ble gjennomført - uten at departementet hadde noen innsigelser.

Les også: Løvenskiold: - Vi fikk ingen røde eller gule kort

Komiteen boret særlig i hva som ble sagt og avtalt på et møte i desember 2013 mellom Kunnskapsdepartementet og Anthon B Nilsen. Der ble alle detaljer ble presentert for departementet - også at transaksjonen ville utløse en gevinst.

- På møtet var det ingen i Kunnskapsdepartementet som vurderte at dette var ulovlig. Å ikke forfølge dette da fikk følgefeil, sa Røe Isaksen.

Først to år senere, før jul 2015, konkluderte departementet med at deler av denne transaksjonen var ulovlig. Røe Isaksen sa at vanlige rutiner for å følge opp i etterkant var fulgt, men gjentok at departementet kunne stilt flere spørsmål tidligere.

- Det er formelt riktig at departementet ikke har i oppgave å dele ut gule og røde kort. Når jeg likevel tar selvkritikk er det fordi rutinene bør legge til rette for at vi kan stille flere spørsmål tidligere i en prosess, sa Røe Isaksen.

Medlem av kontrollkomiteen og saksordfører Jette F. Christensen (Ap) oppsummerer slik:

- Han legger seg så flat det er mulig å gjøre uten formelt å beklage til Stortinget. Departementet burde skjønt det, og evnet ikke å oppfatte det, sier hun.

«Ikke kjent med» særskilt oppfølging

Sentralt i høringen sto også en «særskilt oppfølging» av Anthon B Nilsen skolene som aldri ble gjennomført. I september skrev Kunnskapsdepartementet til Riksrevisjonen at det planla en slik oppfølging, fordi Riksrevisjonen hadde hatt flere kritiske merknader til departementets kontroll med statsstøttede privatskoler.

Senere samme høst tiltrådte Røe Isaksen som kunnskapsminister. Det ble aldri gjennomført en «særskilt oppfølging».

– Korrespondansen med Riksrevisjonen var før jeg tiltrådte. Jeg var ikke kjent med den korrespondansen før saken i DN, sier Røe Isaksen etter høringen.

Tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsen (f.v.) og kontrollkomitémedlem Jette Christensen.
Tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsen (f.v.) og kontrollkomitémedlem Jette Christensen. (Foto: Elin Høyland)
Riksrevisjonen ønsket tettere oppfølging av Anthon B Nilsen-skolene fordi disse hadde en høy egenkapital. Røe Isaksen sier vurderingen i departementet var at den særskilte oppfølgingen ble lagt bort fordi skolene var i en fusjonsprosess «som kunne ha konsekvenser for egenkapitalen».

– I etterpåklokskapens lys burde vi ha fulgt opp fusjonsprosessen tidligere. Det er jeg klar på i dag, sier Røe Isaksen.

Tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsen var også innkalt til høring onsdag.

– Burde det blitt satt i gang en særskilt oppfølging?

– Det burde vært gjort. Det ser man i ettertid, sier hun til DN.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.