– Hvis du hadde spurt advokaten vår ville han nok si at vi er veldig rause. Han mener at vi har en god sak, sier Tine Widerøe, rektor ved Westerdals Oslo ACT.
Men det er forskjell på jus og etikk, understreket hun onsdag ettermiddag. Da sendte privatskolen ut tilbud om forlik til alle som gikk på tidligere Westerdals School of Communications fra høsten 2003 til våren 2012.
Rammen for tilbudet er på rundt 50 millioner kroner.
Det er under halvparten av kravet tidligere elever har oversendt skolen.
Rundt 1200 tidligere elever har engasjert advokat og
Tidligere Westerdals-elever krever 110 millioner
kroner tilbakebetalt fra Westerdals fordi skolen tok mer skolepenger fra elevene enn regelverket tillot i perioden 2002 til 2012.
Tilbudet fra Westerdals går ut til alle de elevene som gikk på skolen i perioden, uavhengig om de har engasjert advokat eller ikke. Skolen har satt frist til 12. mai for å akseptere tilbudet.
– De som gikk på et treårig studieløp vil motta mellom 40 og 60.000 på konto fire uker etter at de eventuelt har akseptert tilbudet, sier Tine Widerøe.
Privatskoleloven som Westerdals var underlagt før 2012 begrenset skolepengene til maks 25 prosent av statens tilskuddssats.
Denne lovfestede maksgrensen var på 18.000 kroner i 2003. Beløpet steg gradvis til nærmere 30.000 kroner i 2012. Westerdals-elevene betalte de fleste årene omtrent dobbelt så mye som denne grensen.
Les også:
Krevde for mye i ti år
Tilbudet fra skolen innebærer at tidligere elever ikke får full erstatning for skolepengene som overskred maksbeløpet.
Skolen tilbyr heller ikke å betale såkalt avsansrente på tre prosent per år, som erstatning for tapte renter, slik kravet fra elevene inkluderer.
– Vi tilbyr 60 prosent av differansen mellom det lovfestede beløpet og skolepengene de betalte, sier Widerøe.
– Hvorfor ikke 100 prosent?
– Det er flere årsaker til det. For det første så mener ikke vi at disse tidligere studentene har en åpenbar juridisk sak. Det var veldig gode grunner til at skolepengesatsene var så høye som de var. Det var utstyrskrevende studier, undervisning i mindre klasser og så videre. Studieavgiften gikk til gjennomføring av studiene. Hvis det hadde vært lavere beløp ville ikke studentene fått det samme studietilbudet, sier Widerøe.
Westerdals' advokat skrev i et brev tidligere denne måneden at det er «på ingen måte klart at de tidligere studentene har rettskrav på tilbakebetaling».
Rektoren sier også at elevene var kjent med hva studiet kostet, og at den tidligere ledelsen «mente de hadde fått en aksept fra myndighetene for å overstige beløpene i loven».
Flere elever som har engasjert advokat krever overkant av 100.000 kroner. Det høyeste beløpet som skolen tilbyr enkeltelever er 62.000 kroner.
– Det er så langt vi har mulighet til å strekke oss, sier Widerøe.
Eierne gir mest
Det samlede beløpet på 50 millioner kroner finansieres av privatskolens egenkapital og skolens eiere - Anthon B Nilsen.
Anthon B Nilsen, som eies av brødrene Peder og Nicolai Løvenskiold og Reidar og Gunnar Holsts legat, gir ifølge rektoren «noe mer enn skolen», men vil ikke utdype dette.
Tilbakeholden elevrepresentant
Bjørn Glestad er én av representantene for de rundt 1200 tidligere elevene som har engasjert advokat og krever 110 millioner kroner fra skolen.
– Vil du akseptere tilbudet fra skolen?
– Ikke på stående fot. Jeg trenger tid til å gå gjennom tilbudet, sier Glestad onsdag ettermiddag.
Han legger til at han støtter skolens ønske om løse saken utenfor rettsapparatet.
Gir ikke til 2002-elever
Enkelte krav kommer fra elever som gikk på Westerdals i 2002. Skolens tilbud om forlik går imidlertid bare ut til elever som gikk på skolen høsten 2003 eller senere.
– Grunnen til at vi setter strek ved 2003 er på grunn av foreldelse. Vi fikk ny informasjon gjennom Fylkesmannen i forrige uke – et brev fra Statens utdanningskontor som regulerte dette på denne tiden. Der står det at skolepengenes størrelse antas ikke å være i strid med privatskoleloven, sier Widerøe og fortsetter:
– På bakgrunn av den dokumentasjonen vi nå har funnet kunne vi satt strek ved 2005. Men vi ønsker å gjøre det etisk riktige. Det er ikke det juridiske som er det viktigste akkurat nå. Derfor har vi strukket oss så langt tilbake vi kan, innenfor rammene. Da er det naturlig, tenker vi, å se på foreldelsesfristen, sier hun.
Les DN-dokumentaren fra høsten 2015 her:
Slik hentet skolebaronene ut 100 mill. tross utbytteforbud
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.