Fra et utviklingsperspektiv er vi utstyrt med biokjemiske mekanismer for fight or flight , sier Andreas Moan, prosjektdirektør og dr.med. ved Oslo universitetssykehus.
I en stressituasjon vil kroppen automatisk produsere adrenalin og noradrenalin i henholdsvis binyrene og nervecellene.
- Effekten blir at blodtrykket øker så musklene kan få mer næring fort. Pupillene utvides, så vi kan ta inn sanseinntrykk bedre, og hårene vil reise seg så vi fremstår mer fryktinngytende. I møte med en bjørn, eller annen fiende, er dette veldig gunstig. Da står vi sterkere rustet til kamp eller flukt, forklarer Moan, som har forsket på stresshormonenes effekt på kroppen.
Mentalt stress
Da Moan studerte stresshormoner på en gruppe studenter, lot han dem ikke møte fysisk fare, men mentale oppgaver.
- De ble lagt på en benk og gitt et regnestykke de måtte løse i løpet av fem minutter. I løpet av de fem minuttene målte vi stresshormonene, som føk faretruende høyt i været hos de fleste av dem, sier han.
Det neste som skjer er at stresshormonene øker kroppens energiopptak ved at de frigjør sukkerreservene, eller glykogenlagrene som de også kalles.
- Meningen er at dette sukkeret skal gå rett i musklene, men hvis du ikke har en fysisk oppgave foran deg vil sukkeret blant annet legge seg langs åreveggene. Det medfører en ubalanse i insulin og blodsukkernivå pluss høyere kolesterol, forklarer Moan.
Les også: Bygger kropp på Wall Street-vis
Kan gi diabetes
- Hvor farlig er dette?
- Hvis man utsetter seg for mye mentalt stress over lengre tid vil man utløse alle faktorer som vil kunne gi hjerte- og karsykdommer og diabetes 2.
- Man kan være sunn og slank, men utvikle diabetes 2 og hjerte- og karsykdommer av rent stress?
- I prinsippet ja, men at stress alene utvikler diabetes 2 finnes det ingen studier som viser. Antagelig fordi det er for vanskelig å måle. Det er derimot helt klart at stress gir hele profilen med økt blodsukker, insulinresistens og høyere kolesterol, sier Moan.
Velstandsproblem
Han er også opptatt av det samfunnsøkonomiske perspektivet.
- Nordmenn beveger seg ikke lenger, med mindre de tar på seg en treningsdress. Paradoksalt nok er vi blitt et av Europas mest inaktive folkeslag. Det virker bare ikke slik, fordi den lille gruppen som trener mye blir sterkt profilert i mediene. Resten er passive, sier Moan.
Tall fra Helsedirektoratet viser at over 80 prosent av befolkningen inkludert de fysisk aktive (2007-tall), ikke følger anbefalingene om minst 30 minutter aktivitet hver dag. Åtte av ti potensielt aktive ønsker å få fysisk og mentalt overskudd, og halvparten oppgir dette som den viktigste årsaken til å komme i gang med regelmessig aktivitet.
- Stress er nok en viktig årsak til at mange føler seg både utbrent og dårlige, sier Moan.
STRESS
* Utløses av fysisk fare, mentalt og følelsesmessig press. Prestasjonsangst, skilsmisser og følelse av manglende mestring, er eksempler på stressfaktorer.
* Stresshormoner setter kroppen i alarmberedskap. Adrenalin dannes i binyrene, og øker pulsen, utvider pupillene og blodkarene. Adrenalin merkes godt på for eksempel klamme hender og hjertebank.
* Noradrenalin dannes i nervecellene og har som primæroppgave å stimulere hjernen. Effekten er økt blodtrykk for høyere næringsopptak av sukker. Samtidig vil kroppens insulinproduksjon økes for å omdanne sukkeret til rask energi.
* Kroppen bør utføre en fysisk oppgave når stresshormonene herjer, hvis ikke vil det frigjorte sukkeret og insulinet bli værende i kroppen som kommer i ubalanse.
Les flere treningssaker på DN Aktiv
- Varierte treningsøkter gir best effekt
Salgstrikset som gjør oss fetere (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.