236 millioner kroner betalte Color Line- og Gresvig-eier Olav Nils Sunde for toppleiligheten på andre siden av den lille stranden der Paul Olai-Olssen (46) nettopp har pakket teltet sitt ned i en oppripet lyseblå kajakk, som når den slepes på sanden lager så skrapende lyd at den gir gjenklang i Astrup Fearnleys østre vegg. Spesielt nå som det er så kunstig fredelig her på den kostbare holmen, halv seks om morgenen og vakkert lyssatt fra Ekebergåsen.
En forbløffet securitasvakt har – av flere grunner – boret blikket i Paul som inn i sitt eget actionkamera beskriver turstartens morgendrama.
Kortreist
«Paul Padler» var et populært program på TV 2 for nesten ti år siden. Han ble nominert til Gullruten for beste programleder etter å ha padlet fra Norge til Hellas og i Latin-Amerika. Alene med kamera, men med sin oppsøkende karakter, kom han hele tiden i kontakt med lokalbefolkningen. Hans nye tur er motsatsen til den eksotiske ekspedisjonsturismen som er så populær om dagen.
– Å dra på langturer, eller ekspedisjoner som mange kaller det, er blitt mer og mer en prestisjegreie, der man drar langt vekk og skal krysse eller klatre noe kjent. Man skal ut og beseire naturen. Jeg er så lei det uttrykket. Beseire naturen liksom, hvorfor i alle dager skal man det?
Han starter i Oslo, padler opp Akerselva, gjennom Nordmarka, ned i Nittedal, følger Nitelva til Glomma, Fredrikstad, Hvaler og fjorden tilbake til Aker Brygge. Dette skal sendes i ti episoder på den lokale tv-stasjonen, TV8. Målet er å trekke frem verdien av kortreiste opplevelser og øke folks nysgjerrighet på miljøet omkring dem.
Han har ikke trukket dekk, løpt langt og hardt eller pakket på seg muskler før dette prosjektet.
– Å padle eller sykle er aktiviteter som passer alle, selv den utrente. Jeg er redd mange blir skremt vekk fra villmarkslivet fordi man assosierer det med noe som er for de best trente i samfunnet. Det er helt feil, sier Olai-Olssen.
Miljøpessimist
Han engasjerer seg sterkt i klimaspørsmål og kaller seg kollektivt pessimist, men individuelt optimist.
– For et par dager siden våknet jeg og reagerte på at barn lekte utenfor. Tenk på det. Jeg reagerte på det, så sjelden er dette tilfellet. Jeg synes så synd på dem som er født etter 2000. Virkelig. Det er en grunn til at jeg selv ikke har fått barn.
– Har du valgt bort barn?
– De som er født i Norge mellom 1960–1990 trakk virkelig gulloddet. Vi har fått så mye. Penger, oppgang, lekenhet, renhet. Nå er soveputene større enn madrassene vi ligger på. Generasjonen som har fått mest, er også den første generasjonen som er i ferd med å levere fra seg planeten i verre stand enn vi fikk den. Denne generasjonen er preget av tøylesløs overflod og allmenn praktisk fornektelse av at en miljøkrise tårner seg opp.
– Det blir i tillegg mindre og mindre aktivitet. Det mest miljøvennlige man kan gjøre, er jo å ikke få barn, sier Olai-Olssen som er bosatt i Oslo med samboer.
Han var fotostudent, jobbet som reklamefotograf og nå er han på vei mot et stort sort hull. Mellom Operaen og naustet på Paulsenkaia renner Akerselva ut etter trehundre meter i rør under Barcoden.
På vei rett inn i Oslos undergrunn, inn i mørket der elven renner flomstor og rotterik.
46-åringen henter frem en hodelykt, snakker til kameraet foran i kajakken og forsvinner under lag på lag med jord og stein og bygningsmasse.
På Grønland i Oslo
– Det er veldig deilig iblant å være skikkelig sta. Bare bestemme seg for at dette skal jeg gjøre, selv om det er litt sprøtt og rart. Å padle opp en elv er jo ikke å anbefale, men det gir en god følelse etterpå. Det viktigste, enten man skal opp eller ned, er ikke å nøle. Da går du fort rundt.
Ut av tunnelen på den andre siden er han plutselig på Grønland.
– Det var lysstoffrør hele veien. Dritkult! Som skapt for oss padlere.
Han kjemper motstrøms. Ut av kajakken og triller der elven er for stri. Sleper gjennom Grünerløkka, opp Nydalen. «Det er ikke Monsen – det er Nonsens», ropes fra en forbipasserende.
– Tidvis er det rene landskapsidyllen langs Akerselva. Det er grønt og hengende trær, det bor en bever litt opp i elven. Jeg synes Oslo er en kul by, sier Paul, som skal være ute i seks uker. Han trives godt i sitt blå telt.
– Jeg vet ikke helt hva jeg går til nå. Forhåpentlig handler første episode om at jeg finner en gjeddefisker i Øyerendeltaet. Jeg har aldri fått gjedde på kroken.
– Hva får man egentlig ut av slike langturer alene?
– Lærer et leksikon av ting. Du møter de du trenger å møte og de som trenger å møte deg. Du får en slags livstillit av dette. Dessuten liker jeg å stille spørsmålet tilbake. Hva får man egentlig av seks uker hjemme?
Finner lokale skatter
– Vår mentale fordøyelse er vant med finkornet hvitt brød. Lett underholdning blir prakket på oss konstant. Hvis du drar inn i skogen på en overnattingstur alene, tror halve byens befolkning at det har klikket for deg. Det burde vært mer normalt. Jeg fatter ikke hvorfor ikke flere bruker vår nære natur på å finne fred og slappe av.
Paul har funnet en benk omsluttet av smeltevann fra Nordmarkas nordvendte snøskråninger.
En liten lokal skatt, kaller han plassen.
– Vi byfolk har en tendens til å overromantisere det å komme seg ut i naturen. Og når vi er der, blir det ofte stress og treningskjør.
Han legger seg ned. Lukker øynene.
– Jeg prøver å finne mening i det jeg gjør, uten å tro at det nødvendigvis vil skape varige verdier utover de menneskelige jeg håper å bidra med i nåtiden.
– For fremtiden tror du er kjørt, altså?
– Vi bygger naturen ned. Hvor henter man engasjement og glød for å delta i noe som gjør verden verre? Selvfølgelig kan man kaste seg inn i den tapende kampen, men motivasjonen vil være en helt annen for en som forsøker å redde et hus fra neste års flom, enn for en som bygger noe som skal gjøre nytte i generasjonene etter ham.
– Ja, det er litt svulstig, men denne følelsen ligger i ryggraden min, og jeg tror den også deles av stadig flere og vil slå ut på uforutsigbare måter i tiden som kommer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.