- Kognitiv adferdsterapi, altså en bestemt form for psykologisk behandling, er gullstandarden når man skal behandle spiseforstyrrelser som bulimi. 50 - 70 prosent av pasientene får god effekt av den typen behandling, men det betyr også at 30 - 50 prosent av pasientene ikke synes det hjelper, sier Therese Fostervold Mathisen.
Hun er doktorgradsstipendiat ved Norges idrettshøgskole, og forsker på om trening og kostholdsveiledning kan fungere bedre eller like godt som den klassiske adferdsterapien. Studien er finansiert av Norske Kvinners Sanitetsforening.
- Vi vet at majoriteten av de som sliter med bulimi eller overspising, ikke søker hjelp. Når de først tar kontakt med noen om problemene sine, har det gjerne gått 4-6 år. Dette handler nok til dels om skamfølelsene knyttet til denne psykiske lidelsen, og at det er en høy terskel for å be om hjelp. I behandlingsapparatet møter de som oftest lange ventelister.
Derfor trengs det nye behandlingsmetoder, sier Mathisen.
Trening for treningsmisbrukere?
I doktorgradsprosjektet sitt vil hun kartlegge hvordan 150 kvinner som lider av bulimi eller overspising, reagerer på to forskjellige behandlingsmetoder. Resultatene av et behandlingsopplegg med kostholdsveiledning og ukentlig trening, skal sammenlignes med den vanlige, kognitive adferdsterapien.
Kritikere mener det er feil å bruke trening og kostholdsveiledning for å behandle det man antar er mennesker som misbruker trening og som allerede kan mye om kosthold.
- Vi normaliserer treningsadferden og konsentrerer oss om oppbyggende, helsefremmende trening. Økt fysisk form og de effekter treningen vil ha på skjelett, muskulatur og også psyke, har stort potensial for å bedre hesesituasjonen deres. Kostholdskunnskap er mer enn kaloritelling, og vi erfarer at økt kunnskap om mat normaliserer spiseadferd, sier Mathisen.
Treningsbehandlingen i studien består av tilrettelagt intervall- og styrketrening, og legger opp til at deltagerne skal bli i bedre fysisk form.
Trenger flere detagere
Professor Jorunn Sundgot-Borgen gjorde i 2002 en mindre studie der trening fungerte like godt som den psykologiske behandlingen, men for å kunne si noe sikkert, trenger Mathisen til sammen 150 deltagere i doktorgradsprosjektet sitt.
- Vi trenger damer mellom 18 og 35 år som sliter med bulimi eller overspising. Noen ganger kan det være vanskelig å vite om man har såkalt vanlige problemer med mat og vektregulering, eller om man har en spiseforstyrrelse, men det finner vi ut av når damene tar kontakt, sier Mathisen.
Den første behandlingsrunden avsluttes om et par uker, og den neste begynner i august.
- Jeg kan ikke konkludere med noe ennå, men mine erfaringer med enkelttilfeller, tilsier at denne nye behandlingsmetoden er like god som etablerte behandlingsformer, sier Mathisen.
Du kan lese mer om studien og deltagelse her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.