-Hvis jeg ikke gjør denne jobben ordentlig kan det få konsekvenser for meg senere i livet

–Følelsen av å se andre miste kontroll, og så merke at jeg ikke hadde kontroll selv er noe av det verste jeg har opplevd, sier langrennsløper Kjetil Hagtvedt Dammen (31).

Det har nå gått 14 uker siden han slo seg stygt i en rulleskivelt og brakk bekkenet. Da DN møtte han første gang hadde det gått en måned, og bevegelsesmulighetene strakte seg til knipeøvelser. Nå er han på bena igjen etter en rehabiliteringsprosess bestående av mental og fysisk opptrening.

– Jeg har snakket med andre om det som skjedde. Når jeg går på rulleski nå er jeg selvfølgelig mer forsiktig, men samtidig er det så innarbeidet at etter et par turer tenkte jeg ikke så mye over det, sier Dammen som stadig har som mål å gå Vasaloppet om drøye tre måneder.

Gode på å teste grenser

– Det er deilig å kjenne at jeg blir i bedre form, og tåler mer og mer, så får heller nivået bare være der det er, sier Dammen.

Han har nettopp kunnet begynne å gå og løpe på benet. Ifølge Susanne Elfving, som er Dammens manuellterapeut, har ikke den raske fremgangen vært en selvfølge.

– Hoften er et komplisert område. Når du står på ett ben involverer du foten, kneet, hoften, og ryggen, det er derfor mye å ta hensyn til når man trener seg opp etter et slikt brudd, sier Elfving.

– Jeg vil gå fjellturer etter jeg er ferdig med skigåing, og når jeg etterhvert får barn vil jeg jo være med dem på turer. Hvis jeg ikke gjør denne jobben ordentlig, kan det få konsekvenser for meg senere i livet, sier Dammen om opptreningen.

Ifølge Elfving ligger han langt fremme i rehabiliteringsprosessen, men ikke så langt i forhold til andre idrettsutøvere.

–Idrettsutøvere er ofte veldig gode på å teste grenser uten å krysse de, sier hun.

Ekstremt fokusert

– Jeg opplever langrennsløpere som ekstremt fokuserte og målrettet. En normal treningsøkt kan ligge på flere timer i skisporet. Den ekstremt harde og tildels repeterende treningen de utsettes for gjør utøverne svært godt rustet for å lykkes med rehabiliteringen, sier Elfving.

Da Dammen ble skadet i august hadde han nettopp kommet tilbake fra et lengre skadeopphold med prolaps.

– Jeg har aldri hatt det bedre enn da jeg møtte gutta på samling igjen. Da jeg igjen ble skadet hadde jeg valget om å legge meg ned og grine eller godta situasjonen, sier han.

– Du gjorde det siste?

– Jeg tenkte at nå skal jeg gjøre alt riktig så jeg kommer meg fortest og best mulig tilbake. Da var det bare å hente frem de gode minnene og glede meg til det som ligger foran meg. Det snur fort det negative til noe positivt.

Vil prestere

– Den største utfordringen når du får inn folk med idrettsskader er hvor utålmodige de er. De første spørsmålene jeg ofte får er; når kan jeg begynne å løpe og gå på ski? Kommer jeg til å nå samme nivå? Hva er utfordringen? Spørsmål det er vanskelig å svare på. Da er det viktig å få de på riktig spor så det ikke blir for mye for fort, sier Elfving som fortsatt er usikker på prestasjonsnivået til Kjetil i Vasaloppet.

– Om progresjonen fortsetter som den har gjort hittil, vil han kunne gå Vasaloppet, men Kjetil vil ikke gjennomføre, han vil prestere. Prestasjonen avhenger av hvor mye målrettet skitrening han klarer å gjennomføre uten å ta hensyn til skaden. Fortsetter det som nå er målet å få han på ski i løpet av desember måned, sier Elfving.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

Dammen har målet klart for seg.

– Målet mitt er ikke bare å fullføre. Jeg jobber, trener og forbereder meg for å prestere i toppen.

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.