Høyt henger de – men sure muskler har de ikke

–Nå kommer det ikke blod ut i underarmen i det hele tatt.

Fysiolog Jonny Hisdal sitter over Klaus Øiseth (41) som ligger på forsøksbenken på et laboratorium ved Aker sykehus. Han ligger med en blodtrykksmansjett på underarmen, og en ultralydprobe rettet mot hovedpulsåren i overarmen.

Når Hisdal slipper trykket i mansjetten skal han se hvor raskt blodet går ut i underarmen. Jo raskere blodet transporteres, jo mer effektivt vaskes avfallsstoffene ut, slik at musklene får oksygen og ikke blir sure.

Større arterier

Metoden er en del av studien til medisinstudent Kjersti Ødegård, hvor Hisdal har vært hovedveileder. Studien baserer seg på teorien om at idrettsutøvere som bruker armene mye utvikler større arterier som følge av mye spesifikk trening. En amerikansk studie fra 2013 viste at eliteutøvere innen padling, triatlon og squash hadde slike tilpasninger. Ødegård ville finne ut om det samme gjaldt klatrere som bruker underarmsmuskulaturen mye. Resultatene viste at det mest sannsynlig var strukturelle tilpasninger i overarmene hos eliteklatrere.

Holde på lenge uten å stivne

Fordi det er en liten studie vil ikke Ødegård slå fast at det er utelukkende fysiologisk. På den andre siden er det mye som taler for arterienes tilpasningsevne.

– Hos folk som har vært med i ulykker har vi sett at arteriene krymper, fordi aktivitetsnivået går ned, sier Hisdal.

– Hvor mye spesifikk trening må til for at arteriene utvider seg?

– En studie gjort på utrente viste at forsøkspersonene fikk bedret sirkulasjonsstatus etter regelmessig trening over en periode på ti uker. Klaus her, som har klatret så mye om 4–5 dager i uken i 20 år, har nok bedre blodgjennomstrømning i armene enn gjennomsnittet, som følge av mye spesifikk trening.

– Hva har det å si?

– Det betyr at man kan holde på lenger med gjentatte bevegelser uten at muskulaturen blir sur, og det er fordelaktig for så vel roere, som løpere, klatrere, og sannsynligvis i langrenn når man staker.

Øiseth har trappet ned på klatringen og satser mer på langrenn. Han har ikke vært en del av studien, men stiller en gjennomtrent kropp til disposisjon for å se på en eventuell effekt av mye underarmsbruk.

Over gjennomsnittet

Etter fem minutter skal blodstrømmen åpnes igjen, og nå er det Ødegård som har tatt over spakene. I det hun slipper, fyker det store kurver over skjermen, akkompagnert av metalliske skuddlyder. Lyden av blodet som flommer ut i de åpne arteriene.

– Når vi stenger av får ikke musklene i underarmen oksygentilførsel, derfor hoper det seg opp med avfallsstoffer og muskulaturen blir sur. Da utvider blodårene seg, slik at blodet skal distribueres ut i armen, forklarer Ødegård.

– Hvordan ser blodstrømmen hans ut?

– Klaus får en kraftig økning i blodstrømmen som tyder på at han har trent mange timer med armene, sier Ødegård.

Måler arterienes diameter

I tillegg til å måle hvor raskt blodet går tilbake til årene, målte de diameteren på arteriene. De fant store forskjeller.

Norges beste klatrer, Magnus Midtbø, målte en diameter på 4,2 millimeter, gjennomsnittsdiameteren for deltagerne i studien var på 3,5 millimeter. Etter 20 minutter er forsøket ferdig, og selv om Ødegård ikke har nok informasjon om Øiseth til å sammenligne han med resultatene i studien, kan hun om ikke annet gi ham en oppløftende tilstandsrapport.

– Klaus’ diameter er på 3,6 millimeter, det er 0,1 millimeter mer enn gjennomsnittet for alle forsøkspersonene i studien.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

– Hva betyr det for han?

– Det betyr at han får ledet mye oksygenrikt blod ut i muskulaturen til armene, og kan holde på lenge før han får melkesyre og stivner. Det er en fordel både i klatring og staking i langrenn som Klaus driver med, sier Ødegård.

Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.