– Vil du være med til Tyskland og løpe fem mil i høst? Det er en utfordring å se frem til, spør Joachim Nybakke (36) håpefullt.
– Jeg har allerede en utfordring, jeg fikk Stockholm maraton i julegave i år, svarer Njaal Reitan (50). Vi er på løpetur med treningskameratene bak triatlonen Oppland xtreme triatlon, med slagordet «ganske tøft – ekstremt hyggelig». Ifølge tall fra levekårsundersøkelsen gjennomført av SSB, trente halvparten av alle nordmenn i 2013, minst tre ganger i uken. Hos mange blir treningsmålene stadig mer ekstreme, men hvor går trenden?
Opptatt av tider
– Jeg tror pendelen fortsetter å svinge mot det ekstreme i noen år før den sakte snur. Mange av de ekstreme løpene tilbyr jo faktisk natur og opplevelser av mestring og fellesskap, sier langrennsløper Jørgen Aukland (40). I 2007 skrev han hovedfagsoppgaven «Sportsidiotene», med utgangspunkt i en gjeng unge, mannlige birkebeinere. Gjennom karrieren har han sett hvordan flere og flere mosjonister har sluttet seg til langløpsserier som Birken, Marcialonga og Vasaloppet. De fleste fornøyde med å være listefyll.
– Veldig mange nordmenn er opptatt av tid, ta merket i Birken, mens i de fleste andre nasjoner er mosjonister fornøyde med å gjennomføre, sier Aukland.
Alle skal med
I det vi løper inn på skogsbilveien fra Sandbakken i Østmarka, retning Tømmeråsen, er det med en afrikansk løvehund, avlet til å fryktløst jage 350 kilos løver i fortropp, og en fotograf fra oljebyen, av arten Homo sapiens, i baktropp. Ifølge en britisk studie, en art som innenfor atletisk allsidighet ville vært andre arter overlegne. Til bens havner vi langt ned på resultatlistene, bak løvehunder. Sistnevnte hoverer med å til stadighet akselerere fra lunting til eksplosiv galopp så den lange hundelinen virvler opp og slår ned som piskeslag mellom bena våre, men Zola løper aldri langt fra flokken.
Om ikke Phi Hong Nguyen (35) er utstyrt med like stor kraft og eksplosivitet, innehar han definitivt Zolas demokratiske egenskaper. Da kompisgjengen tidligere i sommer svømte de nesten seks kilometerne over Gjersjøen i Oppegård, ødela Nybakke svømmebrillene sine, Ngyuen ofret sine.
– Jeg tenkte at han trengte dem mer enn meg, og jeg ville at han skulle få dele opplevelsen av å fullføre med oss, forteller Nguyen, som svømte resten av ferskvannsdistansen uten briller.
Fikk rabdomyolyse
Regnet de siste ukene har laget store dammer i veien, og treningsturen som ble solgt inn som en lett rute har raskt tatt form som et terrengløp med naturlige hindre, og innslag av uanmeldte rastepauser.
– Folk plukker jo ikke bær lenger, sier Reitan der han plutselig står på kne i blåbærlyngen.
– Gjør dere det da?
– Nei.
Men kameratene er opptatt av naturopplevelsen og triatlonen de arrangerer er et resultat av at de ville dele den fantastiske naturen i Hov i Oppland fylke med andre jernmenn og kvinner. Årets utgave var den første med deltagere, ifjor var det bare de tre som prøvde løypen, men Nybakke fikk ikke fullført i år.
– Jeg pådro meg rabdomyolyse under Marka 24 for to år siden, og under syklingen begynte jeg å kjenne tendenser til det igjen. Litt murringer i leggen, sier Nybakke.
– Jeg forsøkte å fortelle ham at det ikke var noen krise at han ikke fikk fullført, sier Nguyen og fortsetter.
– Det er så mange som stresser for å få tid til å trene fem dager i uken, men vi burde heller snu på det, og sette pris på at vi får tid til å trene sier Nguyen.
Fotografen har forstått at stigningene som nå har tatt til, er slutten på det som går mot Oslos ukjente tak, og han ber om et forsprang.
Til topps
– Vi gir deg to minutter, roper Reitan fra en nyerobret blåbærtue. Undertegnede slår følge med sin kollega, og ankommer ganske nøyaktig to minutter før de andre.
– Tenk at man kan dra ut og oppleve dette på en ukedag i Oslo, sier Nguyen, idet han ser utover det enorme teppet av granskog som ligger under oss. Avfallsanlegget på Grønmo i øst, og Gaustatoppen i vest. Målgang for Norseman. Nybakke har forsøkt å få plass uten å lykkes, og skjuler ikke skuffelsen over det. Her og nå er han lykkelig over å ha nådd nok et mål sammen med treningskameratene.
Blir ikke ut å være i form
Aukland tror treningsambisjonene hos folk kommer til å senke seg, uten at det blir ut å være mosjonist.
– Hvordan nivået kommer til å være er jo usikkert i forhold til hvor god tid og råd folk har. Man ser jo at i populære arrangement som Vasaloppet som trekker 50.000 deltagere på en uke, er halvparten av deltageren i hovedrennet, som har 16-17.000 deltagere, førstegangsstartende, sier Aukland som tror det går mer i retning at vi konkurrerer med hensikt å dyrke kropp og helse. Konklusjonen han er følgende.
– Det er supert å være mosjonist.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.