- Den moderne arbeidsmiljøloven næringslivet trenger, kom ikke. Vi er lite fornøyde med endringen i aldersgrensebestemmelsene. Å gi sterkere stillingsvern frem til fylte 72 år bidrar ikke til økt fleksibilitet i arbeidslivet, sier NHO-direktøren.
I dag la regjeringspartiene sammen med Venstre og KrF frem endringene de har blitt enige om i ny arbeidsmiljølov.
En av endringene er at arbeidstakere ikke lenger kan sies opp uten nærmere begrunnelse når de er passert 70 år. Denne aldersgrensen blir hevet til 72 år.
Ifølge Oppegård har arbeidsgiversiden hatt en rekke samtaler med Høyre og KrF om å snu denne økningen - uten hell. Samtidig blir det heretter ikke lov å ha lavere bedriftsintern avgangsalder enn 70 år.
- Umulig
- Det var umulig å få dem til å høre, selv om både vi og LO er imot. Det er jo heller ikke nå noe forbud mot å jobbe etter f. eks 67 år. Men alderen kan kreve sitt, også for arbeidstakere under 72, sier Svein Oppegaard.
LO-nestleder Hans Christian Gabrielsen bekrefter overfor DN at aldersgrense-endringen også er uønsket fra arbeidstakersiden. Han mener hovedproblemet er å få det store antall menesker som går ut av arbeidslivet tidlig til å stå lenger, ikke å gi de få som ønsker å arbeide lenger enn 70 større muligheter.
- Disse kan jo også nå ansettes videre på pensjonistvilkår, sier NHOs Oppegaard.
NHO-direktøren mener likevel kompromisset om ny arbeidsmiljølov har gode sider - men at midlertidige ansatte ikke burde få krav om fast jobb etter tre år. Regjeringen foreslo opprinnelig at det fortsatt skulle være fire årsgrense.
- De går ikke langt nok, sier Oppegaard.
Dyrere
Oppegård bekrefter at endringene også kan bidra til at det blir dyrere for bedrifter å foreta nedbemanninger. Kostnaden ved kombinasjoner av "vanlig" pensjon og gavepensjoner til arbeidstakere over 62 år kan øke.
Men Høyre og Fremskrittspartiet står fast på økte aldersgrenser:
- Ja. 70 års-grensen har stått siden hovedavtalen fra 1935. Det har jo unektelig skjedd noe med levealderen siden, sier Høyres Arve Kambe, saksordfører for ny lov i Stortinget.
Endring
Hovedtrekkene i regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven får flertall gjennom avtalen med støttepartiene KrF og Venstre.
Endringene som fikk et på forhånd skeptisk KrF til å slutte seg til avtalen er særlig tre:
* Regjeringen foreslo at man fortsatt skal få krav på fast ansettelse etter fire år som midlertidig ansatt, men dette reduseres til tre år.
* Bestemmelsene om overtid blir romsligere, men da ved enighet mellom partene. Adgangen til å pålegge overtid blir ikke utvidet.
* Adgangen til søndagsarbeid utvides heller ikke like mye som regjeringen ønsket.
Partene er også blitt enige om å innføre en arbeidsplikt for sosialhjelpsmottakere. Venstre var særlig fornøyd med at det skal utredes nærmere hvordan bruk av midlertidige ansettelser i offentlig sektor skal bringes mer i takt med forholdene i privat sektor.
Les også: Han tjente 4,8 mill. mer enn sjefen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.