Det lukter brun bar. Røyken ligger tykk langs veggene, det lille lokalet er pakket med folk. Dresskledde menn tyter ut av døren, køen er lang. De som omsider har kommet seg innenfor, hoster på omgang. Påtatt diskret.

– Lufte? Jeg betaler skyhøye strømregninger her. Vi lufter ikke mer enn nødvendig!

En kar med håret fullt av rusk og støv kommer til syne bak en røyksky langt der foran.

Han legger fra seg sneipen på arbeidsbenken og manøvrerer seg frem fra rotet han omgir seg med – et hav av små og litt større maskiner, pumper, bryner, skruer, nagler, hauger av verktøy, en espressomaskin, et par kartonger rødvin, noen rause plastkrus. Ukontrollerte stabler med slipeskiver. Et digert, breddfullt askebeger. Et lass med skøyter. Og hundrevis av skøytejern.

Akkurat de ser det ut til å være orden på. De ligger sirlig sortert i merkede hyller langs den ene langveggen.

Morten Rusdal (61) gransker først køen. Deretter parkeringsplassen utenfor.

– Hvem eier elbilen der ute? Elbiler får ikke gjøre som de vil her hos meg, og der kan du ikke parkere!

Eieren gjør seg til kjenne, beklager og starter strevet med å komme seg ut forbi køen av folk, kasser med mer verktøy, bokser med maljer, bunter med køller og sekker fulle av Gud vet hva som ligger strødd og stablet fra gulv til tak.

En åpenbar nykommer.

Fysikk på høyt nivå
Morten Rusdal sitter i garasjen sin på Ila i Bærum. Hans hellige fristed. Og, ifølge troverdige kilder, Østlandets beste skøytesliperverksted.

Det ligger litt avsides, Rusdal er nærmeste nabo til Ila fengsel hvor han på dagtid jobber som verksbetjent. Han lærer opp og sysselsetter de innsatte. Skøyteslipingen er en hobby han fikk interesse for på 1990-tallet, da sønnen var ung og lovende hockeyspiller og ingen i støtteapparatet kunne slipe skøytene hans godt nok.

– Jeg lærte av Per Simensen, som var materialforvalter på hockeylandslaget på den tiden. Etterhvert fikk jeg tilbud om agentur på noen slipemaskiner og bestemte meg for å gå i dybden på dette. Leste doktoravhandlinger om skøyter og skøytestål og ble fascinert. Dette er jo fysikk på høyt nivå, sier Rusdal.

Han blir ivrig, avslører en lidenskap utenom det vanlige for hva som faktisk skjer med stålet når man sliper det på ulike hastigheter.

Godt inn i en utredning om stålets optimale sammensetning for å kunne slipes skarpt, må han rett og slett stoppes.

– Hva er viktig for oss som ikke kan så mye når vi skal kjøpe skøyter?

– På billige skøyter brukes det crombelagt karbonstål som ser blankt og fint ut, men ruster lettere. Sandvik stål er blant det beste, der er karbonet bundet opp i stålet på en måte som gir bedre holdbarhet. Bra skøytestål er det samme som brukes i rustfritt knivstål og operasjonsverktøy. Det kan slipes skikkelig skarpt.

The Rusdal touch
– Morten er mannen som fikser alt! Jeg har vært hos Morten jevnlig siden jeg var smågutt. Gode skøyter gir en helt annen skøyteopplevelse og er et must hvis man vil bli god. Jeg er alltid oppom før en viktig kamp, sier Jørgen Myking (20), A-lagspiller på Ready Bandy og landslagsspiller i U23-troppen, som skal til VM i Russland 4. desember.

Rusdal behandler hver eneste skøyte individuelt, og snakker om skøyter som andre snakker om barna sine:

– Alle skøyter har ulike behov. Noen må slipes opp til tre, fire ganger for et strøkent resultat. Og noen trenger en skikkelig overhaling, kanskje til og med nye jern. Altfor mange har helt gal lest på selve skoen og trenger hjelp med å blokke ut. Og noen trenger kjeft, sier Rusdal.

Skøytesliperen innrømmer at han i blant kan være streng, særlig med de yngste kundene som glemmer å tørke av skøytene etter bruk og kommer med fryktelig rustne jern.

– De hører på meg, røper han.

– De hører ikke alltid på foreldrene sine.

Når skøytene er nøye nok vurdert, går Rusdal i gang med jobben. Renser og retter slipeskiven med diamant, sørger for at balansen er perfekt før hver slip.

Legger aldri mer enn 20 gram trykk mot skiven og gjennomfører prosessen med myk og forsiktig hånd for å få den optimale finishen.

Eggen undersøkes etter endt behandling og slipegraden brynes nennsomt bort. Det er den lille metallkanten som kommer etter slipingen. Hvis dette ikke gjøres godt nok, knekker den av på isen og tar med seg litt av eggen. Da blir skøytene sløve igjen med en gang.

Slip & rens
Støv og stank river i nesen, og den hvinende lyden av fire slipemaskiner i arbeid gjør det vanskelig å høre hva som blir sagt. Det blir sagt en god del.

Køen kommenterer omgivelsene. Rotet.

Trengselen som ikke er til å unngå på denne tiden av året. Røyklukten som nesten ikke er til å holde ut. Og at det jo er så som så med HMS-satsingen.

Tonen er lun, varm og kameratslig. Den velstelte køen ser ut til å stortrives i kaoset.

– Det er jo ikke første gang jeg er her, bekrefter Truls Foss, en av de dresskledde som har kjørt oppom med sønnens skøyter på vei hjem fra jobb.

– Det er hit man går for å få skøytene skikkelig i orden. Man må riktignok på rens når man kommer ut herfra, men ingen sliper skøyter som Morten.

– Skøytene slipes med en maskin, hvor vanskelig kan det være?

– Slipingen er en ting. Den gjør Morten med enorm presisjon. Han er ekstremt nøye med både maskinene og jobben han gjør. En annen ting er å få satt opp radie og bue på nye jern. Morten har mektig kunnskap på området. Dessuten er det en helt spesiell atmosfære her. Denne garasjen er en unik sosial arena for alle små og store skøyteentusiaster, sier Foss.

Nikolai Salin (44), eliteseriespiller for Ullevål Bandy, sier seg enig:

– Morten er den eneste proffe skøytesliperen i Norge. Jeg er russer, så jeg vet hva jeg snakker om. Han har ekte lidenskap for skøyter og vet at sliping og individuell tilpasning av skøyter er viktig for å bli en god bandyspiller.

Idealisten
Folk kommer langveisfra for å få skøytene sine slipt og reparert hos Rusdal, mange av kundene hans er A-lagspillere fra hockey- og bandyklubber over hele Østlandet. Selv er han vel så opptatt av de som ikke er best i klassen.

– Den viktigste grunnen til at jeg holder på her hver kveld, er dette sterke ønsket jeg har om at folk, særlig barn og unge, skal ha skøyter som gjør at det er gøy å være på isen! Jeg vil at flest mulig skal få sans for skøytekulturen, det sosiale med å bedrive lagsport. Det gir sunne verdier, fastslår Rusdal.

Og benytter anledningen til å stramme opp foreldre som sender ungene ut på isen med dårlige skøyter.

– Sløve skøyter er det samme som bakglatte ski. Det er vel ingen som sender ungene sine ut i skisporet uten å smøre skiene først?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.