Nå lanseres magasinet Arkitektur.

«Det var en gang en hovedstad ved en fjord, som lå og skinte fremfor nasjonens terskel. I byen levde en rekke arkitekter. De var lange og korte, blonde eller mørkhårede, som folk flest, men det som skilte dem fra disse, var at de alle trodde seg å ha et uendelig stort geni.»

Beskrivelsen kunne ha vært et innlegg i Arkitekturopprøret – Facebookgruppen som ønsker en mer «tradisjonsorientert arkitektur». Men det er den ikke. Den er i det hele tatt ikke en beskrivelse fra i dag, skrev redaktør Gaute Brochmann i en leder i fagtidsskriftet Arkitektur N, etter at han først fant teksten: et utdrag fra en tale, holdt for over 100 år siden i Kristiania Arkitektforening, og publisert i andre utgave av bladet.

– Den er jo kjempegøy, sier Brochmann om beskrivelsen av byen, «der hus fra før stod og småsov som yndige småbarn» før de nye, gilde husene kom og stengte byen fra fjorden.

– Arkitekturopprøret kunne ha plukket den rett opp.

«Arkitektur»

Det er ikke så mye som er blitt synset og sagt om norsk arkitektur, etter 1919, uten at Byggekunst, som det da het, eller det nyhetsorienterte, månedlige søsterbladet Arkitektnytt har fanget det opp.

Nå, over 100 år etter at første nummer gikk i trykken, er Brochmann redaktør for en satsing, en sammenslåing mellom arkitektenes to bransjeblader, der «alle gode krefter» skal samles under ett: et felles nettsted og papirmagasin. Arkitektur skal det hete.

– Tanken var at det å drive nyhetsformidling en gang i måneden, på papir, er litt i utakt med vanlige menneskers medievaner, sier Brochmann.

– Samtidig har vi et sterkt ønske om å bevare den følelsen – og den prestisjen – som finnes i å publisere på papir. Å avvikle papir har aldri vært et alternativ.

Flere lesere

I 1966 ga arkitekt Christian Norberg-Schulz, daværende redaktør, ut en forside full av sauer. Bare dette: spredte sauer som beiter, på et bilde, uten videre forklaring.

Den er en slags historisk favoritt, for det den kanskje forteller aller mest om, er arkitekters «særegenheter» når det gjelder å kommunisere eget fag, sier Brochmann.

– Det er jo noe typisk med arkitekter som skal kommunisere noe som har med hus å gjøre, men så velger de seg et bilde av et jorde fullt av sauer.

En av ambisjonene til det nye magasinet er å nå ut bredere – ikke bare å forvalte den interne fagdiskusjonen arkitekter imellom, men å fri til et arkitekturinteressert publikum, og bli en premissleverandør for den norske arkitektursamtalen.

– Et mer leservennlig blad – og som er relevant for flere, sier redaktøren.

Overraskende

Første utgave av det nye magasinet handler om nettopp Arkitekturopprøret – en bevegelse som ikke bare har endret den offentlige samtalen om arkitektur, men også samtalene – og arbeidet – til arkitektene selv, mener han.

– Nesten alle arkitekter jeg snakker med, sier enten at «dette er så bra at dette vil til og med Arkitekturopprøret like» eller «dette kommer sikkert ikke Arkitekturopprøret til å like». Det er altså noe alle forholder seg til, og det er helt overraskende, sier Brochmann.

– Arkitektur er et blad for både fremtiden og samtiden. Vi må gå aktivt inn i diskusjonene som preger faget akkurat nå. Og vi må tenke på at vi er en viktig kilde for fremtidige generasjoner som er nysgjerrige på hvordan man tenkte om arkitektur i gamle dager, sier han om valget om å vie hele lanseringsnummeret til bevegelsen.

– Jeg pleier å si at Byggekunst og Arkitektnytt skrev arkitekturhistorien i presens. Og det skal vi fortsette med.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.