Sonja er et nytt tidsskrift om barn, sykehus og arkitektur.

I en nokså ukjent tekst fra 1883, deler Julia Stephen (1846–1895), moren til forfatteren Virginia Woolf, av sine erfaringer som sykepleier.

Blant påminnelser om at den minste lille smule i sengen kan være like ille for den syke som en coloradobille er for potetåkeren, råder hun i «Notes From Sick Rooms» leseren til å plassere et speil slik at den sengeliggende kan se refleksjonen fra himmelen utenfor vinduet.

Detaljer, kanskje, men Julia Stephen visste at når tilværelsen utspiller seg fra sykesengen, utgjør dette rommet brått hele den sykes verden.

Hvorfor er vi ikke mer opptatt av det når vi bygger sykehus i Norge?

Dette spørsmålet er blitt utgangspunkt for et nytt tidsskrift om arkitektur, sykehus og barn.

Hev debatten, senk vinduene

Da Jon Harald Skeie Hoff og Inger Therese Hoff, som er arkitekt, mistet sin datter til kreft i mai 2020, før hun var fylt tre, hadde familien på fem blitt vant til utallige døgn på sterile sykehusrom, med utsikt rett inn i en mursteinsvegg – eller vinduene som var plassert så høyt på veggen at datteren ikke rakk opp og kunne se ut.

Slik oppsto ideen og ønsket om å løfte sykehusdebatten fra å handle om tomtearealer og kvadratmeter, til å fremme god livskvalitet for syke barn.

Tidsskriftet Sonja vol. 1, er et ledd i Sonja Victorias Stiftelses mål om å endre omgivelsene på norske sykehus for de som kommer etter dem, og lage verdens beste sykehus for barn.

Flere vinkler

Redaktør for tidsskriftet, som ble lansert under Arendalsuka, er journalist Christina Skreiberg, en nær venn av familien. Hun har vært opptatt av å formidle det som kan virke som et nisjetema, og belyse tematikken fra flere perspektiver. Tidsskriftet er designet av Henrik Haugan i Snøhetta.

I tillegg til et forord skrevet av familien Hoff, byr magasinet på et intervju med fotograf Morten Krogvold, som selv ble innlagt på sykehus som syvåring, dikt skrevet av Trygve Skaug, og artikler av arkitekter, forskere, arkitekturskribent Gaute Brochmann og fargeekspert Dagny Thurmann-Moe. Ifølge henne er hvit, som gjerne forbindes med sykehusrom, den fargen som stresser oss mest.

– Man tenker kanskje at «dette kan da ikke være så viktig» …, sier Skreiberg.

– Å se ut. Hvile blikket på farger eller natur. Følge med på lysets gang for å skjønne hvilken tid det er på døgnet … Man tenker kanskje at en familie med et kreftsykt barn ikke burde henge seg opp i rommet, at det er behandling de tross alt er der for.

Etter å ha opplevd å bo på omtrent 12 kvadratmeter i lange strekk – i perioder var Sonja isolert på rommet i flere uker av gangen – tenker familien det motsatte.

– At Sonja ble syk, og døde, kan de ikke gjøre noe med, sier Skreiberg.

– Det man kan gjøre noe med, er hvordan barn og familier har det på sykehus i den tiden de er der. Derfor er de opptatt av at man fremover skaper omgivelser som er med på å helbrede.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.