Norske studentsamskipnader har lenge ledet an innen miljøvennlig boligbygging. Nå kommer også Studentskipnaden i Oslo på banen med Nye Kringsjå studentboliger.
Fakta: Nye Kringsjå Studentboliger
Beliggenhet: Kringsjå i Oslo
Areal: 12.278 m²
Ferdigstilt: april 2018
Arkitet: AT plan og arkitektur. Grunnlagt i 2004, med kontorer i Tromsø og Oslo. Har blant annet tegnet Dramsvegen studentby i Tromsø
De to studentblokkene på ni og elleve etasjer er et forbildeprosjekt i FutureBuilt-programmet, noe som betyr at klimagassutslippene er redusert med minst 50 prosent gjennom hele livsløpet. Varmtvannet behjelpes av nyborede jordvarmebrønner, solcellepanelet på taket skal dekke halvparten av strømforbruket.
Blokkene utgjør, med sine 349 boenheter, første trinn i en utbygging som skal gi 1500 nye studentboliger på Kringsjå.
– Reguleringsplanen la egentlig opp til at disse første byggene skulle kles med tegl, forteller Tormod Raen, arkitekt ved AT Plan og arkitektur.
– Vi tenkte at siden de skulle konstrueres i tre, var det bedre å uttrykke dette med å bruke tre i fasadene også. Det var viktig å slå an tonen riktig og signalisere at dette skal være en miljøbevisst utbygging.
Forvridd
Hovedutfordringen lå, ikke helt uventet, i å skape god bokvalitet på et lavt budsjett. En tidligere utviklet ettromsleilighet på 20 kvadrat med kjøkken, bod og bad dannet grunnlaget, eller en slags byggekloss, for blokkene.
Arkitektkontoret laget sin egen vri, bokstavelig talt. Det ble lagt inn forsiktige vridninger i korridorene – for å legge opp til samspill i stedet for å lage hotellkorridorer, forklarer Raen. Korridorene er bredest i endene, og her er det også lagt inn lysinnslipp.
– Det var et krav om at 20 prosent av leilighetene måtte være tilgjengelige boenheter med blant annet snuplass til rullestol, så de er litt større enn de andre leilighetene. Det brukte vi som et arkitektonisk grep, sier Raen.
De tilgjengelige boenhetene, som er en halv meter bredere enn standardleiligheten, ble brukt til å oppnå de nevnte knekkene innvendig og til å skape sprang i fasaden.
Tre inne, tre ute
Hvorvidt den høyeste av de to studentblokkene med sine elleve etasjer utgjør det høyeste massivtrebygget i Norge, er kanskje noe de lærde vil strides om. Høyblokken Treet i Bergen er høyere, men har totalt tre etasjeskillere i betong jevnt fordelt mellom de 14 etasjene. På Kringsjå er de to nederste etasjene utført i betong, men deretter følger ni etasjer selvoppholdende massivtre.
Trepreget er ikke blitt lagt skjul på innendørs heller. Den ene siden av veggelementene måtte riktignok dekkes av gips på grunn av brann- og lydkrav, men den andre siden er beholdt i eksponert tre. Inne i leilighetene har man derfor beholdt en langvegg i tre, det samme gjelder ute i korridorene.
Ikke gå glipp av noe!
Få ukebrev med D2s beste saker rett i innboksen.
Meld deg på herGulvene er riktignok kledd i linoleum, men flyttes blikket opp, er det eksponert massivtre i taket.
– Du får opplevelsen av å være i et trebygg, oppsummerer Raen.
* (Vilkår)