Panoramautsikt, åpen planløsning og en vegg av onyks. I 1930 sto den klar – Villa ­Tugendhat i tsjekkiske Brno, tegnet for Greta og Fritz Tugendhat.

Arkitekten Mies van der Rohe fikk frie tøyler og resultatet varslet noe nytt. En ny utstilling i Villa Stenersen i Oslo viser den dramatiske historien til Villa Tugendhat og dens påvirkning på arkitekter som Arne Korsmo.

– Mens modernismen på 20-tallet handlet om funksjonalitet og fleksibilitet, markerte Villa Tugendhat en sanselig innstilling til det å bo, sier Espen Johnsen, førsteamanuensis i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo.

– Kun veggskiver og buer definerer «rom» som salong, spisestue og bibliotek.

I dag er villaen på ­Unescos verdensarvliste. Men for eierne ble livet i Villa Tugend­hat kortvarig. I 1938 måtte de flykte, og de flyttet aldri tilbake. Gestapo okkuperte huset, og etter krigen var skadene omfattende. I 1967 kom Greta Tugendhat tilbake, sammen med en av Mies van der Rohes arkitekter, for å forklare hvordan huset opprinnelig hadde sett ut. Siden da er villaen blitt restaurert i flere omganger. I 2012 åpnet den for publikum.
 

Villa Tugendhat var også inspirasjonskilde for norske Arne Korsmo i arbeidet med Villa Stenersen, som han tegnet for kunstsamleren Rolf Stenersen i 1937–39.

– Korsmo må tidlig ha studert Villa Tugendhat, sier ­Espen Johnsen.

– De kommer frem i tilpasningen til tomten, bruken av søyler for å skape store åpne rom, glasspartier slik at ­naturen kunne trekkes inn, og terrasser og trapper som skapte glidende overganger mellom hus og natur. Korsmo har også lært av Tugendhat om hvordan et hus kan ha en lukket privat side, og en side som åpner seg mot lys og utsikt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.