– Jeg har et forferdelig rulleblad, sier Thomas Horne (48).
Skrev han en hel bok for å gjøre opp for tidligere synder? Kanskje litt. Forfatteren av «Den store klimaguiden» jobbet blant annet i flere år for Flyktninghjelpen og fløy jevnlig til Genève og Brussel, og ofte til Nairobi og Dehli, og videre til Kigali og Colombo. I tillegg hadde han en stund kjæreste i Los Angeles.
Jo da, mange av flyreisene var nødvendig, nødhjelp og kjærlighet, men slettes ikke alle. Klimagassene sto som en hale bak Horne, og begynte etter hvert å piske ham med dårlig samvittighet. Nå har han kappet den tvert av.
– Jeg har ikke fløyet på tre år, forteller han.
I tillegg har han altså skrevet bok.
– Jeg har fått et sterkt behov for å bidra med det jeg kan.
Fakta: Thomas Horne
Har skrevet bok med klimaråd i hverdagen – og skal gi tips til D2s lesere
Forfatter og foredragsholder.
Har tidligere jobbet i Flyktninghjelpen og Amnesty International.
Har skrevet bøkene «Ølbrygging fra hånd til munn», «Kunsten å ikke kaste mat» og fjorårets «Den store klimaguiden» (Forlaget Press) – som han fikk Brageprisen for.
Pekepinn
Han er klar over at det kan høres kvalmt ut, og har ingen ønsker om å være moralist.
Målet med boken er mer å gi folk en pekepinn på hva ulike aktiviteter og typer forbruk betyr for klimaet, som å sammenligne kjøttslutt med varme dusjer, strømming av Netflix og bilkjøring, sånn at det blir lettere å ta smartere klimavalg. Horne har pløyd forskningsrapporter og tastet på kalkulatoren.
– Jeg har vel jobbet med det i et par år, tipper jeg. Det har lagt beslag på ganske mye tid. Og skapt mye frustrasjon underveis, det er et landskap det er vanskelig å navigere i, forteller Horne.
Jeg har fått et sterkt behov for å bidra med det jeg kan
Thomas Horne – forfatter og miljøtipser
Han forteller om studier som peker i ulike retninger og om feilkilder i fleng. Som med all annen forskning, måtte han se an hvem som står bak studiene. Selv om han gjerne innrømmer at det var slitsomt til tider, hjalp en dose stahet ham til å fortsette.
– Det var ingen vei tilbake når jeg først hadde begynt. Jeg har følt at jeg har tatt litt sats, og vært litt nervøs for det. Velger man ett tall fra en studie, velger man bort de andre. Løsningen ble å være supernøye med kildehenvisninger gjennom hele boken.
El-trøbbel
Et viktig spørsmål var hvilken elektrisitetsmiks han skulle regne med. Det kan høres teknisk ut, men for utregningene i en slik bok, er det ganske viktig: I Norge kommer strømmen fra vannkraft, og har lave klimautslipp.
Men siden vi er en del av et nordisk marked, får norske forbrukere, og for eksempel norske elbiler, også dansk og svensk elektrisitet inn i miksen – og den har høyere utslipp.
– Jeg har landet på å bruke tall fra Statens Energimyndighet i Sverige, en nordisk el-miks. Noen mener den er for streng, men jeg tenkte det er bedre å være moderat, selv om det er et dilemma, sier han.
Vi må ha strukturelle endringer som gjør det billigere og enklere å velge klimavennlig
Thomas Horne – forfatter og miljøtipser
Dusj eller biff?
Han tror sammenligninger er et viktig pedagogisk poeng.
– Det viktige er å se det ene opp mot det andre når man skal gå inn for å få ned klimaavtrykket sitt, sier Horne, som tar forbehold om at utregningene ofte er usikre, og av og til basert på fattige data.
Men hovedlinjene er det mulig å lære av.
– Jeg prøver å ikke gi fasitsvaret med to streker under, sier Horne.
Han mener at det ikke egentlig er så farlig om en kilo biff er 19, 22 eller 25 kg CO 2-ekvivalenter, eller om det tilsvarende for en hodekål er 0,2, 0,3 eller 0,4 kg (selv om han prøver å si noe om det).
Det interessante er å se den omtrentlige forskjellen på biff og kål. Og å skjønne at du må spise biff hver eneste dag i et helt år for å slippe ut like mye klimagasser som én helgetur til New York.
– Blir ikke disse klimavalgene i hverdagen uansett litt småtteri? Er det ikke politikerne som må gjøre de strukturelle endringene som må til?
– Ja, vi må ha strukturelle endringer som gjør det billigere og enklere å velge klimavennlig. Dette er politikernes og næringslivets ansvar. Men forbruket vårt er kjerne i klimaproblemet, og derfor må vi også gjøre noe som privatpersoner. Og da er det viktig å forstå hvilke tiltak som monner mest, sier Horne.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.