Anmeldelse av selvbiografien «Fri: En oppvekst ved historiens ende» av Lea Ypi.

Selv om Albania var blant verdens mest isolerte nasjoner under den kalde krigen, føltes det ikke slik for Lea Ypi. Hun kjente ikke til noe annet, og den nær totale mangelen på kontakt med omverdenen føltes helt normalt. Dette endret seg brått ved den kommunistiske folkerepublikkens fall i 1990, da hun var 11 år.

Men selv om en helt ny og fri verden åpnet seg, opplevde Ypi utviklingen som langt fra befriende. I tillegg oppdaget hun at hennes egen familie heller ikke var slik hun trodde. Barndomsminnene og statskollapsen utgjør kjernen i hennes strålende selvbiografi «Fri».

I mørket

Etter annen verdenskrig grep den kommunistiske motstandsbevegelsen, ledet av Enver Hoxha (1908–1985), makten i Albania. Hans styre var svært brutalt, og utallige albanere led dystre skjebner.

Under Hoxha var Albania først tett knyttet til Sovjetunionen, men etter et brudd allierte landet seg i stedet med Kina. Dette samarbeidet endte i et nytt brudd, og fra midten av 1970-årene hadde Hoxha få venner utenfor egen landegrense. Et unntak var det norske partiet AKP (ml), som utpekte Albania til «sosialismens fyrtårn» og et yndet reisemål for politiske turister.

Selv om Lea Ypi ikke fikk vite dette før regimets fall, var familien hennes tett knyttet til landets historie. Oldefaren, Xhafer Ypi, var statsminister i 1922, men forhatt av kommunistpartiet. Som følge led Ypi-familien under det nye regimet, deres «biografi» gjorde at de var utestengt fra utdannelse, partimedlemskap og lignende.

I koder

Alt dette ble holdt skjult for Lea Ypi. Foreldrene hennes talte gjennom oppveksten i koder om alt som omhandlet regimet og egen familie. Ypi avslører dette for leseren samtidig som det blir avduket for henne, noe som blir medrivende lesning. Man føler, i likhet med Ypi, at noe er galt – uskyldige ord etterfølges av megetsigende stillheter og blikk – men man vet ikke hva som er galt.

Da alt til slutt blir avslørt, vendes Ypis verden på hodet. Gjennom hele oppveksten har hun vært tro mot «onkel» Enver og hans styre. Men hun kommer altså fra en familie som ble ansett for å være landsforrædere, og at tiden bestefaren brukte på «utdannelse» egentlig var urettmessig fengsling for sin fars forbrytelser.

Ypi formidler følelsen av å miste dette fotfestet på en ypperlig måte. Som leser følger jeg henne fra en kjent til en totalt ukjent hverdag. Det brå skiftet kommer like brått for leserne som for Ypi, og blir desto mer virkningsfullt.

Gjennom hele oppveksten har hun vært tro mot «onkel» Enver og hans barmhjertige styre. Men hun kommer altså fra en familie som ble ansett for å være landsforrædere

Ny hverdag

Over natten går Lea Ypis verden fra å være relativt trygg til å preges av kaos. Etter kommunistregimets fall rammer nøden Albania. Vestlige rådgivere skal åpne opp markedet med økonomisk sjokkterapi. Ypi og albanere flest loves vestlig frihet, men opplever snarere det motsatte.

Det økonomiske frislippet fører til enorme pyramidespill, som igjen resulterer i et økonomisk krakk. Borgerkrig og elendighet følger. Albanerne forsøker desperat å flykte til Vesten, men blir møtt med en kald skulder.

Mot slutten av «Fri» er det fremdeles Ypis opplevelser vi følger, men boken blir samtidig mer filosofisk. Særlig er Ypi opptatt av hvilken frihet Albania vant etter regimets fall, og hva landet tapte. Det gamle styret var brutalt og diktatorisk, men kastet man barnet ut med badevannet når man forkastet alt det sto for, undrer Ypi.

«Fri» er ikke bare en storslått beskrivelse av en oppvekst i skyggen av et regimes fall, men en tankevekkende undersøkelse av hva som gikk tapt da land etter land i Øst-Europa forkastet sin fortid til fordel for en brå overgang til vestlig kapitalisme. Det var kanskje uunngåelig, men man reflekterte ikke over hva det betydde, antyder Ypi.

Les ukens «Lunch» og få ukens tv-tips og anmeldelser før alle andre. Meld deg på Lunch-nyhetsbrevet her.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.