Anmeldelse av åtte av årets fantasy-tegneserier for barn og ungdom.

To tegneserier har endret norsk barnebokbransje: Kazu Kibuishis «Amuletten» brøytet vei med hundretusener av solgte tegneseriebøker, deretter viste Malin Falch med «Nordlys» at også nordmenn kan skape suksessfull fantasy i tegneserieform. Nå breier tegneseriebøkene seg i bokhandlernes barnebokavdelinger som aldri før, og det er mer enn nok å velge mellom.

Reserve-amulett

Det ser derimot ut som svært mange «Amuletten»-fans rekker å bli voksne før Kazu Kibuishi makter å avslutte sin utrolig populære saga, med den sterkt forsinkende niendeboken. Bok åtte kom i 2018.

Men her er et slags plaster på såret. «Rema: Mysteriet med den blå tåken» (Fontini) er første bok i en ny fantasyserie fra Kazus kone, Amy Kim Kibuishi, med god hjelp fra ekteparets Bolt City-studio.

Historien får kanskje ikke så mange plusspoeng for originalitet. Dette er nok en portalfantasy, der den unge jenta Tabby havner i den magiske verdenen Rema, der mysterier, romantikk og konspirasjoner lurer. Men dette er en lovende start, et godt fortalt og innholdsspekket eventyr, som tar seg like god tid til heseblesende action som mer dvelende «sense of wonder»-sekvenser.

Portaler i mengder

Både voksne og barn må holde tungen rett i munnen for ikke gå i surr i alle de fargerike figurene som beveger seg mellom tallrike eventyrlige magiske verdener i alle tegneseriene som nå kjemper om hylleplass og lesetid.

«Portalfantasy» er blitt et nøkkelord i 2020-årenes barne- og ungdomslitteratur, og Tim Probert er utvilsomt en av sjangerens artigste nykommere. Norge var faktisk først ut i verden med hans «Lightfall 2: Skyggen» (Fontini), og dette er 250 innholdsrike og fartsfylte sider som bør mette sulten hos lesere som alt har slukt «Amuletten» og «Nordlys».

Probert undervurderer slett ikke sine lesere, men sjonglerer et stort rollegalleri og flere parallelle handlinger, og kaster oss rett ut i det pågående eventyret. Det kan være lurt å friske opp historien fra 2020-boken først, for han har mange baller i luften samtidig. Kanskje for mange.

Sprek debutant

Emily Sørensen (27) var 2022s første spennende tegneseriedebutant. Hun begynte å pusle med novellesamlingen «Under regnbuen» i 2018, men ble avsporet av fulltidsjobber og belastningsskader.

Ut fra omslag og tittel kan man tro at dette handler om LHBT+-tematikk, men regnbuekonseptet handler om historier med hver sin tydelige farge i stil og temperatur. Vi får syv sjarmerende historier med smak av både fantasy, skrekk, science fiction og humor, der samhold og fremtidsoptimisme er tematiske bindeledd.

Sørensen viser seg som en slående visuell historieforteller, og holder dialog og tekst til et minimum. Det funker fint her, men de tekstlige ambisjonene bør heves noen hakk hvis Sørensen vil følge opp med en lengre historie. For den kommer vel?

Drager i kamp

Det er mange som kjemper om oppmerksomheten i kjølvannet etter Malin Falchs «Nordlys»-suksess, og juryen er fortsatt ute når det gjelder å kåre «vinneren».

Der Odin Helgheim hadde det hakket for travelt med å få ut andre bind av «Ragnarok», girer Cha Sandmæl også opp i «Dragens øye 2: Angrepet». Hen klarer kunststykket å både bygge sin fantasyverden videre ut, samtidig som det blir nok heftig action.

Om noe, er det kanskje hakket for mye action, det er få pusterom mellom sverdsvingende askealver og ildsprutende dragemennesker. Det er symptomatisk at nesten hele historien foregår til skogs, til fjells og oppe i luften, slik at vi knapt får se noen spor av hverdag og sivilisasjon.

Diffuse mål

Å skrive fantasy er en vrien balanse mellom verdensbygging og historiefortelling, der du må bygge opp en troverdig verden fra bunnen, samtidig som du må sørge for at selve historien får nok fremdrift.

Tegneserieskaperen H.L. Phoenix, alias Helge Lee, står midt i «Nordic manga»-bølgen i kjølvannet av «Nordlys», men med «Arkin – Lysets vokter, bok 2: Håpet» går ting rett og slett for sakte.

Phoenix tegner stemningsskapende, fargesprakende og luftige tablåer som fungerer bra i actionsekvensene, men for mye av historien utspiller seg som en dialog underveis i en langsom reise mot et diffust mål. Der Stan Lee og Jack Kirby trengte 25 sider for å introdusere og fortelle det første eventyret om Fantastic Four, er historien om Arkin så vidt ute av startblokken etter to bøker og over 400 sider.

Franske finter

Den franske fantasyserien «Spilledåsen» er flott tegnet og godt fortalt, men det virker som om serieskaperne ikke helt stoler på historien sin, slik at de stadig må kaste ut nye finter for at vi – og de – ikke skal kjede oss.

Hovedpersonen Nola vil til bunns i morens mystiske dødsfall og hennes rolle i Pandoria, men så dukker det stadig opp andre utfordringer. I «Spilledåsen 5: Mankefalkens fjær» er passasjen mellom vår verden og Pandoria stengt, og da må det lages svevesand for å nøkkelen på plass igjen. Svevesanden krever fjær fra den utrydningstruede mankefalken, den erfarne jegeren har mistet synet og så videre. Strømmen av sidespor blir så heftig at både lesere og serieskapere står i fare for å glemme hva serien egentlig handler om.

Sjarmerende spøkelser

Michelle Tolo tilhører det tilsynelatende bunnløse miljøet av norske illustratører og konseptdesignere som nå blomstrer opp som tegneserieskapere. Hun debuterte i 2020, og hever ambisjonsnivået i oppfølgeren «Spøkelsesvenn 2: Poltergeist».

Dette er ikke samme type verdensbyggende fantasy som triller ut i fotsporene etter Malin Falchs «Nordlys», snarere hakket mer hverdagslig virkelighetsflukt for litt yngre lesere. Vennskapet mellom den ensomme Magnus og spøkelset Saga utvikler seg, og sammen møter de også større utfordringer, både i form av andre spøkelser og Magnus' heller fraværende pappa. Har du unger som har slukt den svenske suksessen «Håndbok for superhelter», og er klar for noe som er hakket mer avansert og småskummelt, kan «Spøkelsesvenn» raskt treffe blink.

Gutteheksen

Nye tegneserier som berører kjønnsroller og flytende identiteter er slett ikke mangelvare, men få har gjort det like stilsikkert og sjarmerende som Molly Knox Ostertag i trilogien om heksegutten Aster. Han tilhører et magisk samfunn der alle gutter vokser opp til hamskiftere, mens jentene undervises i magiens kunst.

Aster er mest interessert i det siste, og må spionere på jentene for å få kunnskapen han tørster etter. Og etter hvert som han utfordrer samfunnets sementerte kjønnsroller, virvles tragiske familiehemmeligheter opp til overflaten. «Heksegutten» (Outland forlag) er første bind i sagaen, og denne leser krysser fingrene for at den norske oversettelsen av trilogien snarlig blir fullført.

D2 er Norges viktigste magasin for kultur og livsstil. Meld deg på vårt nyhetsbrev her.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.