I selvbiografien «Becoming Superman» forteller Hollywood-forfatteren J. Michael Straczynski om en barndom ødelagt av voldelige og kalde foreldre.

Du har ulykkelig barndom, og så har du oppveksten til J. Michael Straczynski (65), kjent som hjernen bak tv-serier som «He-Man» og «Babylon 5», samt 13 millioner solgte tegneseriehefter.

Kort fortalt er familiehistorien så voldelig og kjærlighetsløs at hans eneste fluktrute som barn er inn i en fantasiverden fylt med tegneserier og science fiction. Supermann representerer alt det guttungens voldelige, egoistiske, rasistiske og alkoholiserte far ikke er, og når Straczynski for første gang forteller sin egen historie i selvbiografien «Becoming Superman», blir det mer opprivende enn alle utfordringer han som forfatter har kastet på Spider-Man, Supermann og Thor til sammen.

Som han skriver: «Supermann var ekte, og i motsetning til min far var han snill, ærlig og rettferdig, og han slo aldri noen som ikke hadde slått ham først.»

Supermann var ekte, og i motsetning til min far var han snill, ærlig og rettferdig, og han slo aldri noen som ikke hadde slått ham først.

J. Michael Straczynski – forfatter

Nazi-oppvekst

Joseph Michael Straczynski kommer fra en familie der fantasien alltid har stått sterkt, men i en form der hans forfedre skadet sine nærmeste med løgn, skrøner og oppspinn.

Tragedien innledes da Straczynskis russiske farfar gifter seg med sin 18 år yngre niese, mens hun og sønnen, Charles, deretter blir fanget i Polen fordi Tyskland invaderer landet i 1939. De finner seg godt til rette, og for Straczynskis far representerer årene i Polen livets høydepunkt.

Som voksen underholder Charles Straczynski seg med å jage og banke opp homofile, inspirert av ungdomstiden der han fikk være med på nazistenes «jødejakt». Junior vokser opp i et hjem der farens samling av nazi-effekter står på hedersplass.

Moren, Evelyn, var en prostituert faren gjorde gravid da hun var 15 år gammel, og som han tvinges til å gifte seg med – et tvers gjennom ulykkelig ekteskap preget av vold, voldtekt og psykisk mishandling.

Én gang i oppveksten får unge Joseph fysiske kjærtegn fra foreldrene, da moren ved et uhell bommer på katten hun skal klappe – og berører sønnen. En annen gang kaster den dypt deprimerte moren ut sønnen fra taket i tredje etasje, og han kommer uskadet fra fallet bare fordi han setter seg fast i en antenne på vei ned.

Og hva slags forbrytelser var faren egentlig med på i det okkuperte Polen? Straczynski klarer å flette inn opprullingen av dette mysteriet som selvbiografiens bærende element.

Sta sliter

J. Michael Straczynski flytter 21 ganger i sine første 19 år, og den evige kampen for å tilpasse seg nye omgivelser og mennesker gjør at hans egen personlighet blir usynlig.

Isteden kopierer han det han kaller «en katalog av normal oppførsel» fra jevnaldrende, som han kan ta i bruk når behovet oppstår. «Dette var en flott ressurs for en forfatter, men kan også forklare hvorfor jeg alltid har følt meg mer som et menneskelig Lego-sett enn en faktisk person», skriver han.

Redningen blir å dikte videre. Han begynner å skrive historier, tar skrittet fra noveller og journalistikk inn i den spirende animasjonsbransjen i 1980-årene. Han skriver manus for tv-serier som «He-Man & The Masters of the Universe» og «Ghostbusters», stråler av glede da han får sjansen til å skrive tegneseriemanus for superheltene som var barndommens forbilder og farsfigurer.

Han kjemper seg opp som en sta sliter, et arbeidsjern som skriver manus til utrolige 92 av totalt 112 episoder av tv-serien «Babylon 5» (1994–1998), et særs nyskapende blinkskudd, fordi Straczynski alt fra starten planla den som én historie over fem sesonger – en svært uvanlig idé i 1990-årene.

Dypt traumatisert

Samtidig sliter familiehistorien på ham. Han blir i voksen alder diagnostisert med reaktiv tilknytningsforstyrrelse, posttraumatisk stresslidelse og Asperger, og innrømmer at han er følelsesmessig og sosialt skadet for livet.

Han blir til slutt bestevenn med den eldre forfatteren og forbildet Harlan Ellison, men forstår samtidig det godt da Ellison forklarer hvorfor han alltid inviterer flere gjester når de møtes: Å bare ha Straczynski som samtalepartner blir for utfordrende og kjedelig; han er nødt til å øve inn «small talk» i forkant for at samtalene ikke skal gå helt i stå.

Familiehistorien er så rystende at du virkelig unner Straczynski suksessen han til slutt oppnår, og tilgir at han blir skrytete mot slutten. I 2006 har han brent alle broer til både animasjons- og tv-bransjen, på grunn av sin manglende vilje til å inngå kompromisser, og prøver å få endene til å møtes i Los Angeles ved å skrive tegneserier.

Heldigvis får historien en Hollywood-slutt, når han klarer å selge historien han først snublet over som ung journalist. Straczynskis filmmanus er basert på en sann historie fra Los Angeles i 1920-årene, om en ung gutt som kidnappes av en seriemorder, og der livet til guttens mor ødelegges da politiet vender tilbake til henne med en helt annen gutt.

Han får 600.000 dollar for historien, som ender opp som Clint Eastwood-filmen «Changeling» (2008), med Angelina Jolie i hovedrollen. Etter det rykker Straczynski opp til manusforfatternes elitedivisjon, og skriver for både Brad Pitt-zombiefilmen «World War Z» og Marvel-suksessen «Thor», i stor grad basert på hans egne tegneseriemanus.

Men bak suksessen ligger ubotelige sår på sjelen. Det er derfor han i 2011 feirer nyheten om farens død med en dobbel dose dessert, og det er derfor han fortsatt har en skreddersydd Supermann-drakt hengende i klesskapet.

Drakten er det eneste fysiske objektet Straczynski føler er en del av den personen han er blitt: «Jeg har aldri hatt drakten på meg, jeg bare liker å vite at den er der, hvor jeg kan se den.»

Familiehistorien er så dypt rystende at du virkelig unner Straczynski suksessen han til slutt oppnår

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.