Daniel Østvold (66) har vært billedkunstner hele sitt voksne liv, men ved siden av maleriene og skulpturene har han også spilt gitar i flere band og, siden midten av 1990-årene, gitt ut flere tegneseriebøker.
Da han i 2020 kombinerte sin interesse for rock og tegneserier, nådde han plutselig ut til et større publikum enn vanlig.
– Tegneserien «The Kinks Kartoon» var et resultat av et fanforhold som begynte i 1965, da jeg var ti år gammel, forteller Østvold.
Nå har han fulgt opp med en tegneserie om R.E.M.
Fakta: Daniel Østvold
Billedkunstner, tegneserieskaper og musiker, født i Oslo i 1955.
Aktuell med tegneserien «The R.E.M. Cartoon».
Utgitt av Ford forlag, som også har ti andre av hans tegneserier i katalogen, deriblant flere fantasyserier i samarbeid med en avdød norsk forfatter som skrev under pseudonymet Greg Storm.
Selvbiografisk
Tegneseriene er både bandbiografi og selvbiografi. Østvold forteller sin egen historie parallelt med bandenes, og opp gjennom årene blir det mange berøringspunkter. Fra utenforskapet som enslig Kinks-fan i en skolegård fylt med kjeklende Stones- og Beatles-fans i 1966 til han selv fikk audiens med bandet i 2013.
– I 2013 laget jeg en skulpturgruppe av The Kinks til en konsert på John Dee i Oslo, på oppdrag fra den norske fanklubben. Jeg fikk møte medlemmer i bandet både da og året etter, da skulpturene vist på «The Kinks Room» i London.
Ford forlag hadde tidligere gitt ut flere av Østvolds fantasyserier, men opplevde med «The Kinks Kartoon» et oppsving i interessen. Den engelskspråklige tegneserien ble solgt til lesere i Danmark, Nederland, England og USA, og suksessen oppmuntret Østvold til å lage en oppfølger, om sitt andre store favorittband: «The R.E.M. Cartoon».
– Jeg oppdaget R.E.M. i 1984, noen år før de ble verdensberømte. Jeg anvendte samme fortellergrep: min egen historie ble flettet inn som en slags fortellerstemme i gråtoner, mens R.E.M. og andre kjente musikere fremstår i farger. Dette for å kontrastere rockere som meg selv og rockestjerner.
80-tallsrocker
I 1980-årene spilte Østvold gitar i oslobandet Couldn't Happen Here, der den senere soloartisten Hasse Farmen var vokalist. Mens Østvold fortalte The Kinks-historien gjennom oppvekstens fanbriller, fortelles historien om R.E.M. gjennom Østvolds lille smak på en tilværelse som rockestjerne.
Dobbel dose. Interessen for «The Kinks Kartoon» var såpass stor at Daniel Østvold raskt fulgte opp med «The R.E.M. Cartoon».
The Kinks var et godt eksempel på rivaliseringens generelt viktige plass i rocken, de kranglet så det gikk på helsen løs. R.E.M. var derimot et sjeldent eksempel på det motsatte
Daniel Østvold
Couldn't Happen Here ga ut to singler og varmet blant annet opp for amerikanske Guadalcanal Diary, som i likhet med R.E.M. var fra Georgia og ofte ble sammenlignet med dem. Oslobandet varmet med andre ord opp for gruppen som huskes best som oppvarmingsbandet til R.E.M.
– Jeg ville også fokusere på gruppedynamikk i begge tegneseriene. The Kinks var et godt eksempel på rivaliseringens generelt viktige plass i rocken, de kranglet så det gikk på helsen løs. R.E.M. var derimot et sjeldent eksempel på det motsatte. Et åpenbart fredelig band, kjemisk fritt for innbyrdes tvister. Det ble en tegnemessig utfordring å kommunisere drama og fremdrift uten friksjon og splid.
Men hva blir neste skritt?
– Jeg kommer til å fortsette musikksporet, og har planer om en serie om Adolphe Sax, som oppfant saksofonen på 1800-tallet. Til sommeren gir jeg ut tegneserien «Down Under», om et utsmykningsoppdrag der jeg til våren skal male kenguruer på en av gavlveggene på Grünerløkka. Denne historien kombinerer dokumentar og fantasy, med fantasyfigurene Alcydia og Baronen, samt en flokk kenguruer og meg selv blant de medvirkende.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.