Kulturhistoriker Ole Marius Hylland gir ut «Norsk Fylleordbok»

Kulturhistoriker Ole Marius Hylland har skrevet en bok om «nordmenns språklige fornemmelse for alkohol», og det første jeg tenkte var at denne boken skulle jeg hatt da jeg gikk på ungdomsskolen. Norsklæreren min var, som norsklærere flest, opptatt av språk og uttrykk («Knall i padden», «trekk i peisen», «trang i hjelmen», og sånn gikk dagene). Og jeg var, som elever flest, opptatt av læreren. På den gode, men ulykkelige måten.

Som et ledd i å imponere denne læreren sørget jeg for å orientere meg på feltet. Jeg oppdaget fort nok at mange av uttrykkene stammet fra en verden jeg ennå ikke hadde fått innpass i: Den forfyllede (på det gjeldende tidspunkt var jeg riktignok ikke langt unna min første grøfteflørt, side 88, «Norsk fylleordbok»).

Kulturell rus

Inuittene har like mange ord for snø som antallet ganger vi har hørt denne historien. Man kan uansett tenke seg at antallet beskrivelser av et fenomen kan egne seg til å si noe om hvor viktig det er i kulturen, og det var denne innsikten som inspirerte Ole Marius Hylland til å skrive boken. Han ville undersøke beruselsens kulturelle betydning i Norge.

– Jeg er glad i ord, jeg er glad i å samle på ting og jeg er glad i en god fest. Samtidig er det også et poeng å ta fylla på alvor, som et viktig samfunnsfenomen, og ikke bare som et samfunnsproblem, sier Hylland til D2, og legger til:

– Boken er også en slags hyllest til det uoffisielle språket, til slang og til den kreativiteten som ligger i det muntlige vokabularet.

– Var det mer eller mindre fristende å drikke alkohol mens du skrev den?

– For å si det slik: Skriver man om ord som «silkebrisen» og «fin form», kan man få lyst på et par enheter, men «panserdrita» og «sanseløs» snarere har motsatt effekt.

I 2001 spurte psykiater Finn Skårderud seg selv om hvorfor alt føltes så riktig etter et par glass vin, i forbindelse med et forord han skrev til Edmondo de Amicis' klassiske bok «Om vinens psykologiske virkninger». Konklusjonen om at vi er født med en halv promille for lite, endte opp med å bli tesen for Thomas Vinterbergs spillefilm «Et glass til» (2020), der fire gymnaslærere kaster seg ut i et vovet alkoholeksperiment.

Planen deres var å oppnå en tilstand av forfriskelse (s. 64, «Norsk fylleordbok») for slik å kunne mestre jobben bedre, men de endte med å bli både salongberuset og bortseilt (henholdsvis s. 159 og s. 41 i «Norsk fylleordbok») – sistnevnte både metaforisk og faktisk.

I danske avisspalter ledet det også til et oppgjør med drikkekulturen som gjennomvæter det danske samfunnet: Hvordan ble alkohol en så inngrodd del av deres nasjonale selvfortelling?

Norsk utakt

Vi blir fulle i Norge òg. Eller skeiv i skøytene om du vil. Det kan man si og henvise til det rent anekdotiske, til statistikken og/eller til «Norsk fylleordbok». Alle sammen, på hver sin måte, egner seg til å si noe om norsk fyllekultur.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.