I anledning 25-årsjubileet til det britiske rockebandet Oasis’ andreplate «(What’s The Story) Morning Glory?» (1995), tiårets mest solgte album, ble bandets låtskriver Noel Gallagher intervjuet av den amerikanske radiokanalen Sirius XM, og kom inn på «Champagne Supernova», albumets drøye syv minutter lange avslutningsspor.
«Den sangen er så lang, og jeg merker at jeg sporer av [når han spiller den] og nyter sangen og tenker: ‘Hva i helvete handler dette om?’» spør Gallagher.
Fakta: «Faster Than A Cannonball. 1995 and All That»
Av Dylan Jones
466 sider, White Rabbit Books
«Du vet, ‘Walking down the hall faster than a cannonball’» – tekstlinjen som leder til refrenget – «What the fuck is all that about? Og du vet, jeg burde vite, for jeg skrev den, og jeg har ikke peiling.»
Enquête-epos
«Faster Than A Cannonball» er den nye utgivelsen og koronaprosjektet til Dylan Jones, mangeårig redaktør for den britiske utgaven av livsstilsmagasinet GQ.
Boken forsøker å komme til bunns, en gang for alle, i hva det betydde – ikke bare Oasis’ sanglyrikk, som boken altså er kalt opp etter, men «1995 and All That», som undertittelen lyder. Det gjør Jones i form av en oral history, en muntlig gjenfortelling basert på en sitatmosaikk av kildeintervjuer, og her strukket til det ytterste: Absolutt alle som definerte 1995, britpopens merkeår, er intervjuet, fra musikerne og kunstnerne til mote- og filmskaperne, fra supermodellen Kate Moss, som også pryder omslaget, og fotballspilleren David Beckham, til forfatteren Nick Hornby og politikeren Tony Blair.
Ja, selv folk som ikke har så mye mer med Storbritannia anno 1995 å gjøre enn at de levde da (Paul McCartney, Bono, Courtney Love), er intervjuet; noen av dem snakker også, gjennom arkivintervjuer, fra det hinsidige (David Bowie, filmkomponisten John Barry, den amerikanske forfatteren Tom Wolfe).
Barne-tv og loungecore
Denne maksimalistiske metoden fører definitivt til at uante sider av britpopens kulturhistorie avdekkes, som at kunstneren Tracey Emin mener at det var barne-tv-programmet «Teletubbies» som virkelig definerte tidsånden. «Man kom hjem klokken seks om morgenen, på sykkelen, mens stolen steg opp, og deretter så man på Teletubbies. Så det handlet ikke bare om pop», sier hun. Eller hva med at Pulp-vokalist Jarvis Cocker for første gang mer eller mindre bekrefter at deres signaturlåt «Common People» handler om Danae Stratou, kona til Hellas’ tidligere finansminister Yanis Varoufakis.
Men Dylan Jones’ metode har også noen merkelige utslag, som at Mike Roberts, den parykkledde sangeren og frontfiguren i Mike Flowers Pop, «loungecore»-bandet som laget en easy listening-versjon av Oasis-låten «Wonderwall», får nesten like mye taletid som låtens opphavsmann.
Men så er det kanskje også grenser for hva Noel Gallagher kan forklare uansett. I intervjuet med Sirius XM legger han til at han nylig fremførte «Champagne Supernova» solo, «et eller annet sted» i Nord-England, og kikket ut på publikum:
«Det var et hav av tenåringer, bare unge menn, alle helt gærne, på hverandres skuldre, som sang med på en intetsigende sang av et band som var oppløst … vel, de var to år da bandet ble oppløst», antar han.
«Så jeg tenker noen ganger: ‘Det er det det handler om’».
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.