«Det dette betyr, er at de såkalte naturlovene vi tror råder i universet, egentlig ikke finnes. Og om de ikke finnes, finnes heller ikke … fysikken», sier nanoteknologen Wang Miao, hovedpersonen i science fiction-romanen «Trelegemeproblemet», mens det går kaldt nedover ryggen på ham.
Alt han har trodd han visste om verden skal nå settes på prøve, idet han blander seg inn i en intrige bestående av ny kunnskap, en uforklarlig selvmordsbølge blant forskere og mumling i maktens indre sirkler om en ødeleggende utenomjordisk krig.
Fakta: «Trelegemeproblemet»
Science fiction-roman av Cixin Liu.
Kagge forlag 2019, 472 sider
– Jeg er en science fiction-fan, kanskje første generasjon scifi-fans i Kina, forklarte den tidligere dataingeniøren Cixin Liu (56) da Goodreads.com nylig skrev om en bølge med ikke-vestlig science fiction.
Blant de nevnte var forfattere som kineserne Chen Qiufan og Baoshu, japanske Hiroshi Sakurazaka, russiske Vladimir Sorokin, meksikanske Silvia Moreno Garcia, Yoss fra Cuba og Rita Indiana fra Den dominikanske republikk.
Vant Hugo-prisen
Cixin Liu debuterte i 1989, men tok over ledertrøyen i feltet først da den engelske oversettelsen av «Trelegemeproblemet» i 2015 ble første asiatiske roman som vant den prestisjefulle Hugo-prisen.
Amazon planlegger nå tv-serie, mens Netflix alt er ute med «The Wandering Earth», basert på Lius noveller.
Lius roman starter i 1968, da en respektert fysiker blir drept av rødegardister. I etterdønningene av kulturrevolusjonen snubler hans datter over boken som unnfanget den politiske miljøbevegelsen, Rachel Carsons sakprosaklassiker «Den tause våren», noe som får henne «til å tenke rasjonelt rundt menneskets ondskap».
Tenk en miks av Gert Nygårdshaugs miljøthrillere, William Gibsons cyberpunk og den teoretiske fysikeren Michio Kakus visjonære sakprosa, så begynner du å nærme deg fantasirikdommen til Cixin Liu.
Magert på norsk
Etter at nisjeforlaget Vendetta la inn årene i 2017, er vi ikke blitt bortskjemte med voksen science fiction i norsk oversettelse.
Suksess på skjermen har gitt oss «Ready Player One» av Ernest Cline og «Tjenerinnens beretning» av Margaret Atwood, mens Font ga ut Emily St. John Mandels «Fordi overlevelse ikke er nok».
Aschehoug ser derimot ikke ut til å komme lenger enn bind to av Dmitrij Glukhovskijs dystopiske «Metro»-trilogi, så da er det bare å krysse fingrene for at Kagge kommer i mål med Cixin Luis «Remembrance of Earth’s Past», selv om de pessimistisk nok ikke har gitt trilogien noen norsk tittel.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.