Det sier kanskje noe om den forvitrende konsentrasjonsevnen blant dagens nordmenn, og om litteraturens vaklende rolle i oppmerksomhetsøkonomien, når landets mest respekterte forlag Oktober nå ser potensialet i å utgi sine fremste forfattere i form av utdrag, tilpasset utvalgte emner som mat, moderskap og fest.
Serien «Oktobers korte» som nå er å finne i (åpne) bokhandler består av små litterære munnfuller, eller er det tekstlige trantabletter, som trekker ut essensen av bøker fra forlagets giganter, som for eksempel Dag Solstad, Tove Nilsen og Per Petterson, og oppleves som små dampede pakker med visdomsord om gitte emner, algoritmisk skreddersydd for deg etter hva dine interesser utpeker seg som. «Cherry-picking» fra viktige verk som er ment å oppleves som en verdig helhet. Så talende for vår tid det er.
Fakta: Oktobers korte
Serie med mikrobøker.
Forfattere som Ola Bauer, Tove Nilsen og Anne B. Ragde skriver om temaer som Paris, moderskap og fest.
I lommen
Nei da. Det er egentlig ingen grunn til å være nedlatende, slike lavt prisede utenlandske bøker har jeg plukket med meg fra oppvakte bokhandlere i årevis: Marcel Proust om lesing, John Berger om fotografiet, og så videre. Slike bøker blir som den lille ekstra delikatessen man tar med seg på impuls når man er i butikken for å handle noe annet.
Det lille formatet og den forgjengelige statusen gjør dem til bøker som kan være reelle pocketbøker – det passer å stappe dem brutalt ned i jakkelommen eller i sekken og ikke tenke mer over dem, før du kanskje finner dem igjen der du står og kjeder deg i koronatest-kø, og kan lese biter av nyere norsk litteraturhistorie i stedet for atter en uengasjerende scroll på telefonen.
Wienerschnitzel
Per Petterson «Om vennskap» er forskjellige utdrag fra hans kjente romaner, men man merker fort hvor sterkt og novelle-orientert forfatterskapet hans er, man kommer rett til kjernen av en litterær stemning, og det tause, mannlige vennskap er noe han virkelig forstår.
Høydepunktet i bunken er så klart Dag Solstad om mat. Det er noe fattigfornemt i hans beskrivelser av råvarer og presentasjonen av dem, hvordan det er assosiasjoner til klasse og historie. Det er ikke først og fremst det kulinariske han behersker, det er mer måltidet som en sosial hendelse, enten det er i ensom majestet i restaurantvogner på NSB, den klassiske alenejulemiddagen i «Professor Andersens natt» eller Bjørn Hansens nevrotiske møter med familien. Men det er poetisk kortprosa-kvalitet over dette utdraget fra den tidlige boken «Irr! Grønt!»:
«Tre wienerschnitzel. Sitron, ansjos. Grønne erter. Sos.»
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.