For noen år tilbake overleverte Espen Haavardsholm – forfatter Liv Køltzows første ektemann – en matt blå bok med stive permer og 192 håndskrevne sider, som han – av grunner Køltzow (76) ikke har helt klart for seg – hadde tatt vare på: dagboken hennes fra 1964.
– Jeg ble helt paff da jeg fikk den tilbake, etter at den hadde vært forsvunnet i 30 år. Det var helt utrolig, sier Køltzow i andre enden av telefonlinjen.
Denne uken gir hun ut et utvalg fra dagboken fra 1964 og 58 dagbøker til, fra perioden 1976 til 2008. Totalt dreier det seg om 1300 transkriberte sider med enkel linjeavstand, redigert av forfatter og regissør Hans Petter Blad og litteraturviter Kaja Schjerven Mollerin.
Fakta: «Liv Køltzow: Dagbøker i utvalg (1964–2008)»
Redigert av forfatter og regissør Hans Petter Blad og litteraturviter Kaja Schjerven Mollerin.
491 sider.
Aschehoug Forlag, 2021.
De første litterære ambisjonene
«Kjære Gud, som små barn ber om pent vær ber jeg om en gutt å bli glad i, jeg ber om det. Jeg orker ikke leve mer uten», skriver 19 år gamle Liv Køltzow i et dagboksnotat, sommeren 1964, og lengtet mest av alt etter å finne kjærligheten.
Denne boken, som hun i det første innlegget omtaler som «den søteste og koseligste og gladeste bok jeg har hatt noensinne», er den eneste som er bevart fra denne tiden før Køltzow etablerte seg som skrivende og fikk et eget familieliv.
Det er dermed også her, i 1964, at en samlet utgave av forfatterens dagbøker naturligvis begynner.
Den unge Liv Køltzow
Det er med blandede følelser Køltzow – som debuterte i 1970 med novellesamlingen «Øyet i treet», og siden har gitt ut syv romaner, to novellesamlinger, en biografi om Amalie Skram og en essaysamling – har lest sitt 19 år gamle jeg, og årene som fulgte.
– Det var trist å lese at jeg var så selvkritisk og deprimert, men jeg var også forbauset over at jeg var forfatter med en gang.
– Vi husker så skeivt og gærent. De fleste gjør det, sier Køltzow og trekker frem et minne hun er blitt nødt til å korrigere.
Et minne fra tiden hun tilhørte det som for ettertiden er best kjent som Profil-kretsen på slutten av 1960-tallet, med dens assosierte tidsskriftmedlemmer som Jan Erik Vold, Dag Solstad og Espen Haavardsholm, hennes nevnte eksmann.
– Jeg husket min første tid som student på Blindern, at det var gjengen rundt Profil som fikk meg til å bli forfatter. Jeg har til og med uttalt det offentlig! Men nå, når jeg leser dagbøkene, ser jeg at det var jeg jo hele tiden.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.