«Oslo er innramma av skog, fjord, OBOS-blokker. Men viss du ser nærmere etter, ser du at rammene er porøse, perforerte; som lunger med blærer som slepp luft inn, vatn ut.»
Slik innleder forfatteren Mette Karlsvik tegneserieromanen «Kjøt», utgitt av Magikon forlag. «Kjøt» er et samarbeidsprosjekt mellom Karlsvik og illustratøren Tord Torpe – men skal man tro Karlsvik, er mesterhjernen bak utgivelsen forlagssjef Svein Størksen.
– Han satte oss sammen, uten andre føringer enn at han spurte meg om jeg kunne skrive noe som var rotet i min naturlyriske tradisjon, men som var vinklet inn mot byen på et vis, forteller Karlsvik, som i 2005 fikk Tarjei Vesaas’ debutantpris for romanen «Vindauga i matsalen vender mot fjorden».
Grenseland
I tegneserien tar en ung student bussen til Maridalsveiens endepunkt, inne i Nordmarka. Der går hun av, rusler inn i skogen og blir borte blant trær, sopp og mikroorganismer.
– Sveins stikkord traff en gammel idé, et ønske om å skrive noe lokalt om det fantastiske Oslo, om synergien mellom byen og marka, kretsløpet der, der rever stadig trekker ned fra marka mot byen og finner mat i søppelet vårt. Ordet «grense» ble et omdreiningspunkt, forteller Karlsvik.
Hun kjente ikke til Torpes arbeider før hun begynte å skrive.
– Det ante meg at Svein hadde tenkt lenge på hvem han satte sammen. Jeg tror han visste at både Tord og jeg jobber progressivt poetisk – hadde vi drevet med musikk, ville vi sikkert hørtes litt ut som Yes. Da jeg så Tords arbeid, ble jeg kjempemotivert til å skrive.
Skogsinspirasjon
I Torpes illustrasjoner har Karlsviks tekst nærmest fått en ny dimensjon.
– Tord gjorde noe konkret ut av en tekst som av og til var litt abstrakt, ga liv til karakterer som han egentlig hadde lite stoff på. Han klarte å legge til en handling som endret fortellingen litt, uten at det behøvdes tekst. Han sa mange ting jeg ikke sa, og det var en øyeåpner med tanke på hva bilder kan fortelle, sier Karlsvik.
Mens teksten til tegneserieromanen ble levert relativt raskt, jobbet Torpe med Oslo-illustrasjonene i halvannet år – fra Bergen.
– Mange av illustrasjonene er basert på Google Earth og Google Street View. Jeg tror det skal være referanser det skal gå an å ta. Der man ser bygninger, er de basert på fotografier, forteller Tord Torpe.
Det løste seg derimot ikke helt for Torpe før han stakk til skogs.
– Jeg slet med hvordan jeg skulle angripe teksten. Jeg følte at den var avhengig av å ha et visuelt univers for at det skulle fungere i mitt hode. Det som gjorde at det løste seg, var at jeg var ute i skogen. Ikke i Nordmarka, men i Laupsadalen hjemme i Hardanger – all skogen er basert på fotografier av skogen der, forteller han.
– Jeg vet ikke om det er så bra å si, handlingen skal jo liksom foregå i Nordmarka – men skog er vel skog?
* (Vilkår)