Svingdørene på Nasjonalmuseet går i et sett. Inn strømmer det krokodiller på to ben, firbente jordbær, rullestolsittende appelsiner og juletrær på hjul: I barneboken «Museum» er det bare Anna Fiskes fantasi som setter grensene.
I boken følger vi museumsguiden Ylva og hennes fargerike publikumsgruppe på reise gjennom Nasjonalmuseet. Det åpner ikke dørene for publikum før 11. juni, men «Museum» er en gyllen mulighet til en sniktitt på Nordens største museum. Turen går innom alt fra mingvaser til Terje Ekstrøms møbeldesign.
Til tross for bokens knappe 41 sider sørger Fiske for å gi en fargerik og humoristisk innføring i kunsthistorie, samt et innblikk i følelsene som kan oppstå i møtet med kunst og utstillinger.
Fakta: Anna Fiske
Forfatter, illustratør og tegneserieskaper født i Sverige i 1964.
Særlig kjent for Hvordan-serien: «Hvordan lager man en baby?» (2019), «Hvordan begynner man på skolen?» (2020) og «Hvordan er det å være voksen?» (2021).
Har blant annet mottatt Brageprisen for «Elven» (2018) og Bokkunstprisen (2014) for sin «innsats for å fremme god bokkunst ved å formgi og illustrere bøker».
Bosatt i Oslo, gift med tegneserieskaper Lars Fiske.
Uten tvil
Da forlaget ringte for å spørre om Anna Fiske kunne tenke seg å lage barnebok om Nasjonalmuseet, tok det «omtrent tre sekunder» før hun sa ja. Tanken på at det kom til å bli vanskelig å lage en bok om et museum som ennå ikke eksisterte, var selvfølgelig til stede, men hun lot seg ikke skremme.
– Hvordan får man barn til å interessere seg for å gå på museum?
– Jeg ville tatt dem med på noe som trigger, og som de kanskje synes er litt morsomt. Kanskje de synes «Brudeferd i Hardanger» er dønn kjedelig. Da ville jeg heller vist dem noe som får dem til å tenke og undre seg, og som er litt mer i en gate som interesserer dem. Og så ville jeg sørget for å ikke være der i for mange timer.
Selv vokste Fiske opp i Skåne, ikke langt unna det «magiske» Louisiana kunstmuseum, i Humlebæk utenfor København, som regnes blant verdens vakreste museer.
– Nasjonalmuseet minner meg litt om Louisiana, selv om det ikke ser sånn ut på utsiden. Jeg husker at jeg var der som 15-åring med vennene mine. Vi skulle se en utstilling av Picasso. Noen av oss skjønte ingenting, noen lo, noen lot seg inspirere, mens andre mente de kunne gjort det bedre selv. Det at vi hadde så forskjellige reaksjoner var så gøy!
Fakta: «Museum»
Av Anna Fiske
Cappelen Damm, 41 sider
Utgis 19. april.
Fisketur i Hardanger
Mylderet av reaksjoner går igjen i boken. Når guiden Ylva viser frem den tidligere nevnte brudeferden i Hardanger, er tolkningene mange. En er kjapp med å slå fast at personene på bildet skal på fisketur, en annen mener de er tyver, siden de har med seg gevær, mens en tredje skråsikkert slår fast at de har giftet seg.
Mange tenker ofte om kunst på samme måte som de gjør om arkitektur, mener Fiske. Noen synes fasaden på Nasjonalmuseet er grå og trist, andre er mer opptatt av innsiden. Noen er mest opptatt av kunsten, men på museum er det også andre ting som fenger.
– Et museum er kanskje ikke alltid det man tror det er. Noen vil heller spise en bolle, andre vil heller være på terrassen og noen er kanskje mest opptatt av marmordoene.
På spørsmål om hvordan hun har beholdt det barnlige blikket på ting, svarer 57-åringen slik:
– Trigg og tren fantasien sånn som du ville gjort med musklene. Still spørsmål ved ting, det er gjennom spørsmålene at man kan lære. Spør deg selv hvorfor du liker det du liker.
D2 er Norges viktigste magasin for kultur og livsstil. Meld deg på vårt nyhetsbrev her.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.