Tidenes kanskje heftigste norske bokhøst er tilbakelagt, og i strømmen av bøker fra hjemlige kanoner går mye oversatt litteratur under radaren. Jo da, Jojo Moyes og Lars Kepler selger fortsatt, men det finnes flust av godbiter som fortjener å legges under både eget og andres juletre i år.
Black lives matter
Etter årets demonstrasjoner mot politivold og systemisk rasisme i USA bestemte Aschehoug seg for å oversette Jesmyn Wards 2013-memoarer «Menn vi høstet».
Boken handler om hennes egen oppvekst i småbyen DeLisle i Mississippi, samt de altfor korte livene til fem menn mellom 19 og 31 år i hennes nærmeste krets, inkludert hennes egen bror, Joshua, som ble drept av en hvit fyllekjører.
«Historiene om disse korte livene veves sammen med Wards egen fortelling om å vokse opp som farget kvinne i the deep south. Hun skriver om moren, som får gikt av å vaske husene til velstående hvite familier, for å kunne gi datteren plass på en privatskole, der hun er den eneste ikke-hvite og 'nigger'-vitser er daglig kost», skrev DN om den amerikanske utgaven.
Menn vi høstet.
Min Mørke Vanessa.
Skyggespillet, Løgn, Kjærlighet og Rettferdighet langs Nazistenes Fluktrute.
Nazithriller fra virkeligheten
En annen sterk historie fra virkeligheten er «Skyggespillet» av Philippe Sands, som handler om den østerrikske aristokraten og jødejegeren Otto von Wächter. Han tiltales for massedrap etter krigen, men klarer å rømme.
DNs anmelder mente boken en virkelighetsthriller som knapt er mulig å legge fra seg: «en unik beretning om skjebnen til en ledende nazifamilie: om hverdagen til en nazist på rømmen og den sterke kjærligheten hans til kona Charlotte, ekteparet fortsatte å skrive til hverandre mens han var på flukt.»
To snakkiser
To av årets amerikanske snakkisromaner er også ute i norsk oversettelse.
«Min mørke Vanessa» av Kate Elizabeth Russell er en psykologisk Metoo-thriller om forholdet mellom en tenåringsjente og hennes 27 år eldre lærer. «Påskekrimmen for deg som ikke leser påskekrim», mente DNs anmelder.
Årets mest kontroversielle amerikanske roman, «Amerikansk jord» av Jeanine Cummins, er også ute på norsk. Den actionfylte historien om en meksikansk mor og hennes sønn på flukt fra et voldelig narkokartell har solgt i bøtter og spann, men er samtidig blitt tungt kritisert for stereotype skildringer av meksikanere og migranter, kulturell appropriasjon og rasisme. Er romanen en «Vredens druer» for vår tid eller spekulativ voldsopera? DNs anmelder var ikke i tvil.
Amerikansk Jord.
TATA, mitt liv med Pablo Escobar.
Knøttene, Det beste fra 1960-1969.
Gift med Pablo
Kulturell appropriasjon kan man i alle fall ikke beskylde Victoria Eugenia Henao for. I «Tata: Mitt liv med Pablo Escobar» forteller hun sin historie, fra hun som 12-åring møtte verdens mest beryktede narkobaron og ble fru Pablo Escobar bare to år senere.
«Jeg har tålt elskerinner, ydmykelser, løgn, ensomhet, ransakelser, dødstrusler, terrorangrep, kidnappingsforsøk på mine barn, til og med lange fengselsopphold og et liv i eksil. Alt for kjærligheten», skriver hun. Boken er utgitt av det ferske forlaget Camino, som satser på latinamerikansk litteratur.
Klassiske striper
Det er neppe stort håp for å få en komplett norsk oversettelse av Charles M. Schulz' udødelige stripeserie «Knøttene», men «Knøttene: Det beste fra 1960–1969» er et fint plaster på såret. Som oversetter Knut Nærum oppsummerer i forordet: «Knøttene gjør noe av det fineste kunst kan gjøre: Den minner oss om vår menneskelighet.»
En innholdsrik bok, skånsomt tilpasset norske nostalginerver av Nærums oversettelse, som tviholder på navn som Baltus Brun og Sniff på hovedpersonene. Men Espen venter ikke lenger på Olsokgubben, men Halloween og Gresskargubben.
I Danmark har man også fått samlinger fra 1950- og 1970-årene, så la oss håpe at også Gyldendal lager en serie av dette.
Naoise Dolans «Exciting Times» utgis som «I godt selskap» i mars.
Den neste Rooney
Hva hvis du får noen bøker du ikke ønsker deg til jul. Tre av årets beste romaner kommer på norsk til vinteren, så spar byttelappen til disse:
«I godt selskap» av den irske sensasjonen Naoise Dolan kommer på norsk i mars, men har du alt lest i filler – og sett – Sally Rooneys «Normal People», kan du like gjerne kaste deg over «Exciting Times» på engelsk.
«Naoise Dolan fanger ambivalensen ved å vokse opp i en tid der menneskelig nærhet kan virke så vanskelig, der en snakkeboble med tre blinkende prikker på skjermen kan gi pustebesvær», skrev DNs anmelder.
Den prestisjetunge Booker-prisen gikk i år til en debutant, nærmere bestemt skotske Douglas Stuart. «Shuggie Bain» er basert på hans egen barndom i Glasgow i 1980-årene, og kommer på norsk i februar. En nådeløs og intens oppvekstskildring, om en gutt som vokser opp med sin alkoholiserte og desillusjonerte mor i Glasgows fattigslige arbeiderklassestrøk, mente DNs anmelder.
Og i april kommer den svenske sensasjonen Lydia Sandgren og hennes «Samlade verk», som førte til budkrig mellom tre store norske forlag. «Blir den ikke nominert til den høythengende Augustprisen, skal jeg spise solhatten min», skrev DNs anmelder, og Sandgren ble ikke bare nominert, men slo favoritten Klas Östergren og vant prisen for årets beste svenske roman.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.