Anmeldelse av boken «The Shame Machine» av Cathy O’Neil.

De seneste årene er det blitt vanlig å lese om uheldige mennesker som blir ofre for virale lynsjemobber. Vanlige mennesker kan, mer eller mindre tilfeldig, bli utpekt og revet i fillebiter av fremmede på nettet.

Årsaken er av og til faktiske overtredelser, men ofte er disse ikke mer enn antatte, og de står sjelden i samsvar med straffen – og skammen.

«Hvorfor jakter vi i flokk på mennesker vi ikke kjenner på sosiale medier?» spør den amerikanske forfatteren Cathy O’Neil i boken «The Shame Machine». Hun svarer seg selv: Det er på grunn av vårt ønske om å påføre hverandre skam.

Skammens rolle

Boken utforsker hvorfor vi påfører andre skam, og hvem som profitterer på denne skammingen. Cathy O’Neil starter imidlertid ikke med de ødeleggende sidene av skam, men hevder denne har en viktig plass i et sunt samfunn.

Det minner om filosofen Espen Gamlund, som argumenterte for den moralske pekefingeren i fjorårets «Kunsten å moralisere». O'Neil mener skam kan brukes for å styre borgere som overtrer sosiale normer tilbake på den smale sti. Men skammen må benyttes for å ta dem inn i varmen igjen. Nå er det ofte det motsatte som skjer.

I kulturkrigene som rir sosiale medier, og lynsjemobbene de utløser, er aldri målet å hjelpe dem som utsettes for slike skamkampanjer. Målet er snarere å støte dem ut av samfunnet, kanskje også å frata dem levebrødet.

Selv om Cathy O’Neils analyse av skammens rolle i kulturkrigen er interessant, blir boken enda bedre når hun tar for seg hvem som tjener på skammen

Maga-skam

Cathy O’Neil gjør en svært god jobb med å plassere skam som et verktøy og en mekanisme i sentrum av det som skjer når folk finner sine mål i sosiale medier. Det er imidlertid ikke til å stikke under stol at hendelsene hun beskriver ofte er velkjente, og dermed av begrenset interesse å lese utdypende om.

For eksempel bruker O’Neil mye plass på å diskutere en hendelse fra 2019, da den 16 år gamle skoleeleven Nicholas Sandmann havnet i den digitale gapestokken. Bakgrunnen var filmopptak og bilder av ham i rød Make America Great Again-kaps, der det så ut som han møtte den eldre urfolksaktivisten Nathan Phillips med et nedlatende glis. Det endte i massiv medieomtale, og påfølgende søksmål mot CNN, NBC, The Washington Post med flere.

Hendelsen er betegnende for hvor vilkårlig sosiale mediers fordømmelse kan være, men den ble også utømmelig analysert i 2019.

Pengemaskinen

O’Neils analyse av skammens rolle i kulturkrigen er interessant, men boken blir enda bedre da hun tar for seg hvem som tjener på skammen. Her kommer eierne av de sosiale mediene raskt inn i bildet.

Som det er blitt ettertrykkelig påpekt, fremmer deres algoritmer innhold som får brukerne til å delta mest aktivt på deres plattformer. Som O’Neil skriver, ligger skam og skamkampanjer i toppen her.

Tilsvarende viser O’Neil hvordan skam er en lukrativ inntektskilde for skjønnhets- og slankeindustrien. Hun trekker dypt på skam over egen fedme, samt sine gjentatte forsøk på dietter. Disse fungerer sjelden, og skammen som følger en feilet slankekur tvinger overvektige tilbake i diettindustriens armer.

Skammen til livs

Det er vanskelig å unngå en sammenligning med «So You’ve Been Publicly Shamed» (2015), der journalisten Jon Ronson intervjuer mennesker som ble utsatt for slike skamkampanjer.

Ronson er sterkere i beskrivelsen av de faktiske skjebnene, men mangler dybden O’Neil gir skam som systemisk faktor. Disse to bøkene utfyller hverandre, og kan med fordel leses sammen.

Skam kan være et hjelpsomt sosialt verktøy, men som O’Neil viser fungerer det ikke slik. Heller enn å knytte samfunn sammen, støter den virale skammingen folk fra hverandre.

Les ukens «Lunch» og få ukens tv-tips og anmeldelser før alle andre. Meld deg på Lunch-nyhetsbrevet her.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.